HovedsidenLæreplanEksamen


 
 

 

 

 

a






b

Mønsteroppgave

Løsningsforslag


Begrepet sosialisering betyr innlæring av normer. En norm er det samme som en regel, og det vi først og fremst tenker på her er regler som regulerer atferden vår. Helt fra vi er født læres vi opp til hvordan vi skal oppføre oss i samfunnet. Dersom vi bryter reglene blir vi ofte utsatt for negative reaksjoner (sanksjoner) fra omverdenen. På denne måten lærer vi hva som er riktig og galt og hvordan man bør oppføre seg sammen med andre mennesker.

Vi skiller gjerne mellom tre forskjellige typer av regler. Vi vil først forklare hva vi mener med disse regeltypene. Deretter vil vi forklare forskjellene på dem.

Med skikk-og-bruk-regler mener vi regler som regulerer hvordan vi vanligvis bør oppføre oss når vi er sammen med andre mennesker. Et annet navn på skikk-og-bruk-regler er vanlig "folkeskikk". Det er regler som for eksempel sier at vi skal takke pent når vi får presanger til fødselsdagen vår, at vi ikke skal slurpe når vi spiser suppe og at vi ikke skal snike i kassakøen på butikken.

Moralregler handler om hva som er riktig og galt, eller sagt på en annen måte: forskjellen på gode og onde handlinger. Eksempler på moralregler kan være: du skal ikke lyve, du skal ikke sladre, du skal ikke drepe andre mennesker og lignende. Vi skiller gjerne mellom det vi kaller etikk og det vi kaller moral. Etikk er tanker eller refleksjoner om hva som er riktig og galt, mens moral egentlig er handlingene våre i praksis. I det daglige bruker vi ofte disse begrepene om hverandre.

Rettsregler er regler som er laget av er organ som har kompetanse (myndighet) til å lage slike regler. I Norge er denne myndigheten først og fremst lagt til Stortinget. Stortinget kan gi andre organer slik myndighet på et begrenset område (delegasjon). Innholdet i rettsreglene er svært mangfoldig og vil framgå av den enkelte lov eller forskrift. Eksempler på rettsregler som vi møter i Rettslære 1 er for eksempel reglene i arveloven, ektskapsloven, vergemålsloven og lignende.

De viktigste forskjellene på regeltypene er:

 

 

 

– Moralregler og skikk-og-bruk-regler oppstår i samfunnet. Vi vet ikke alltid hvor de kommer fra, men det kan dreie seg om alt fra moter og trender (klær, frisyrer osv.) til Bibelen og Koranen. Rettsreglene er derimot vedtatt av et organ (som regel Stortinget), og begynner ikke å virke før de er vedtatt. Det samme organet kan også oppheve rettsreglene. Moralregler og skikk-og-bruk-regler slutter først å virke når folk slutter å bruke dem.

 
 Moralregler og skikk-og-bruk-regler er vanligvis ikke nedskrevet. Det er derimot rettsreglene. De er skriftlige og vi kan slå opp i lovsamlinger eller gå inn på hjemmesiden til Lovdata for å gjøre oss kjent med dem.

 
 Moralregler og skikk-og-bruk-regler kan variere fra miljø til miljø. Det er ikke sikkert at 17-åringer følger de samme skikk og bruk reglene som 55-åringer. Også moralregler kan variere mye fra miljø til miljø, kanskje særlig når det gjelder seksualmoral og forholdet til alkohol og lignende. Rettsreglene derimot gjelder for alle. Alle skal behandles likt uansett om de er fattige eller rike (om det virkelig er slik i praksis er et annet spørsmål).

 
 

Skikk-og-bruk-regler og moralregler reguleres av samfunnet omkring oss. Det vil si at venner, kjente, foreldre osv. kan reagere på en negativ måte hvis vi bryter reglene. Det er ikke sikkert at de reagerer negativt, men ofte vil de gjøre det. Den negative reaksjonen kan skje på flere måter: noen slutter å hilse på oss, noen vil ikke være venner med oss mer, noen slutter å sende kort til jul. Det er imidlertid ingen som kan tvinge oss til å følge skikk-og-bruk-regler og moralregler. Hvis vi synes det er greit å leve med de negative reaksjonene fra omverdenen kan vi selv velge om vi vil følge reglene eller ikke. Når det gjelder rettsregler er derimot situasjonen annerledes. Her har vi et maktapparat som skal sørge for at vi følger reglene. Det betyr at vi kan tvinges. Dersom vi for eksempel ikke holder en rettslig bindende avtale (for eksempel en kjøpsavtale eller låneavtale), kan vi tvinges til å følge den av rettsapparatet. Vi kan også bli erstatningsansvarlige dersom det ikke er mulig å gjennomføre selve avtalen. Dersom vi begår handlinger som lovgivningen forbyr vil vi ofte kunne straffes. Bryter vi oss for eksempel inn i et hus og stjeler et fjernsynsapparat, kan rettsapparatet dømme oss til fengselsstraff.