Samfunnsleksikon

Søkefunksjonen vil søke etter ord også inne i definisjoner.
Vil du avgrense søket fra å gjøre dette føyer du på et semikolon ( ;) etter ordet f.eks.: alderdom;

Et ord kan forekomme flere steder. Trykk på "Finn" flere ganger dersom ikke første søk lykkes.

abort; svangerskapsavbrudd; abortloven gir mulighet til selvbestemt svangerskapsavbrudd. Det vil si at kvinnen selv tar den endelige avgjørelsen, og inngrepet må foretas før utgangen av 12. svangerskapsuke og unntaksvis før utgangen av 18. svangerskapsuke. Etter den tid må det særlig tungtveiende grunner til.

abstinens; fysiske plager eller reaksjoner som en person som er blitt avhengig av rusmidler, opplever når rusmiddelet fjernes. Slike abstinensplager kan vare opp til en ukes tid, men vil variere fra person til person. De vanligste abstinenssymptomene er: svettetokter, skjelving, hjertebank og høyt blodtrykk, kvalme og brekninger, hudkløe og muskelsmerter.

aids; en orkortelse for "aquired immune deficiency syndrome" og betegner en sykdomstilstand forårsaket av viruset "human immune deficiency virus" som kalles hiv. Dette viruset svekker kroppens immunforsvar til aids bryter ut. Det er en dødelig sykdom.

AKAN; Arbeidslivets Komité mot Alkoholisme og Narkomani, opprettet i 1963 etter en avtale mellom LO og NAF. AKAN gir retningslinjene for hvordan rusmiddelproblemer på arbeidsplassen og i samsvar med hovedavtalen bør behandles. Dersom en arbeidstaker har ureglementert fravær og det er mistanke om rusmiddelproblemer, vil han eller hun i en bedrift med AKAN-ordning få advarsler med krav om å kontakte bedriftshelsetjenesten for å få behandling. Etter å ha gjennomført et behandlingsopplegg får arbeidstakeren en personkontakt på arbeidsplassen. AKAN driver også forebyggende arbeid og kursvirksomhet.

aktiv mishandling; å påføre et menneske (og dyr) skade på en direkte måte.

aktiv stat; i enkelte samfunn, for eksempel i det norske velferdssamfunnet, har staten en omfattende rolle og er aktivt med i sentrale samfunnsaktiviteter. En del av statens ansvar er å sikre befolkningen velferd og helsetjenester. I mer liberalistiske samfunn spiller staten en mer tilbaketrukket rolle og overlater initiativet til ulike private aktører.

aktivt verdivalg; et valg som tas utfra egne grunnfestete verdier, bevisste holdninger og grundige vurderinger.

aktør; fellesbetegnelse for sosiale enheter som foretar en eller annen form for beslutninger, for eksempel individer, bedrifter, organisasjoner, stater og internasjonale eller overnasjonale sammenslutninger. I aktørorienterte samfunnsteorier legges det vekt på at aktørene har en eller annen hensikt og mål med sine handlinger.

aktør; deltaker; 1) internasjonal politikk: stater, regjeringer, flernasjonale selskaper, internasjonale organisasjoner, terroristgrupper og enkeltpersoner som prøver å påvirke andre aktører på en bestemt måte.

aktørperspektiv; aktørorienterte teorier om samfunnsforhold som legger vekt på at aktørene har en hensikt og mål med det de gjør, og at sosial orden er resultat av regelmessige utvekslinger mellom aktører som søker å løse varige felles problemer og oppgaver, eller å unngå for alvorlige konflikter. Når vi analyserer et samfunnsproblem på denne måten, ser vi det i aktørperspektiv.

alderdom; ulike definisjoner: 1) demografisk: perioden etter avsluttet arbeidsliv eller etter en bestemt alder, ofte 65 år; 2) biologisk og psykologisk: en periode med framskreden svekkelse og tap av funksjonsevner; 3) kulturelt: kulturelt skapte forestillinger om alderdommen.
Alderdommen utgjør en stor del av livet, ofte over 30 år. Aldersforskere skiller gjerne mellom tredje og fjerde alder eller senalder og sluttalder der skillet går mellom selvhjulpne personer som ikke lenger opplever seg som middelaldrende og pleietrengende personer som opplever seg selv i en avslutningsfase.

aldersdemens; en svekkelse av mental kapasitet i eldre år som skyldes forandringer i hjernen. Fra tre til fem prosent av befolkningen over 70 år og fra 15 til 20 prosent av befolkningen over 80 år er aldersdemente.

alkoholisme; en tilstand som foreligger når et menneske er så avhengig av alkohol at det går ut over den fysiske eller psykiske helsen og av den grunn får sosiale og økonomiske konsekvenser. En alkoholiker har mistet kontrollen over sitt eget alkoholforbruk både ved at han eller hun ikke klarer å avstå fra å drikke og ved ikke å klare å stoppe før han eller hun er blitt beruset og må holde denne beruselsen ved like. Det er tre sentrale trekk i utviklingen av kronisk alkoholisme: tenningsreaksjonen (klarer ikke stoppe når han er kommet i kontakt med stoffet), reparasjonstrangen (reparasjon dagen derpå for å unngå kroppslig ubehag) og blackout (hukommelsestap ved bruk av små mengder).

allianse; militær eller sikkerhetspolitisk sammenslutning av stater som er opprettet for å forhindre angrep og yte bistand i tilfelle krig.

amfetamin; et narkotisk stoff som virker stimulerende på sentralnervesystemet.

Amnesty International; internasjonal organisasjon opprettet i 1961 for å fremme ideene i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. Et sentralt mål har vært å få løslatt fanger som er arrestert av politiske grunner, og som ikke har deltatt eller gått inn for voldelig kamp. Amnesty arbeider dessuten for å avskaffe dødsstraff uansett forbrytelse. Amnesty International fikk Nobels fredspris i 1977.

analfabetisme; manglende evne til å lese og skrive. Analfabetismen er en av de store globale utfordringene, og kampen mot analfabetisme er en viktig del av arbeidet for å utjevne skillet mellom rike og fattige land. Selv om den prosentvise andelen har gått ned, øker tallet på analfabeter stadig på grunn av den store befolkningsveksten i u-landene. I de moderne industrisamfunnene har vi funksjonell analfabetisme, det vil si mennesker som har lært å lese og skrive, men som har mistet evnen til å bruke og oppfatte innholdet i språket eller i en tekst.

anarki; samfunn uten overordnet politisk myndighet.

anarki; fravær av makt, mangel på styring. Ulike betydninger: 1) Anarki brukes ofte som en nedsettende betegnelse om tilstander preget av lovløshet og kaos 2) Det internasjonale systemet blir ofte karakterisert som anarkistisk fordi det mangler en verdensregjering, et globalt beslutningsorgan med overnasjonal myndighet 3) Som politisk retning går anarkisme inn for å avskaffe den sentrale politiske makt, det vil si staten.

andrelinjetjenesten; fylkeshelsetjenesten.

angst; en indre, ubehagelig opplevelse av forskjellige grader som kan variere fra utrygghet til katastrofefølelse. Fysiske reaksjoner kan være raskere puls, økt blodtrykk og svetting. De fleste mennesker opplever angst. Det er vanlig å skille mellom frykt og angst. Frykt skyldes en bestemt fare, angst er en uforklarlig følelse av redsel som kan oppleves uten at det skyldes en ytre fare.

anoreksi; av det greske ordet anorexia, som betyr ikke-matlyst. Begrepet brukes om spiseforstyrrelser der vedkommende ikke tar til seg mat eller kaster opp det han eller hun har spist.

anneksjon; ta i besittelse, innlemmelse. I folkeretten brukes denne betegnelsen om en varig og ensidig, og vanligvis urettmessig, tilegnelse av territorium.

ansvarspulverisering; når ansvaret for praktiseringen av et lovverk, gjennomføringa av et tiltak o.l. i velferdsstaten spres på så mange nivåer, etater, sektorer eller enkeltpersoner at ingen føler spesielt ansvar.

ansvarsreformen; en svært omfattende reform for psykisk utviklingshemmede i begynnelsen av 1990-åra som overførte ansvaret for denne gruppa funksjonshemmede fra fylkeskommunene til kommunene.

apartheid; et politisk, sosialt og økonomisk system som ble utviklet og innført i Sør-Afrika, særlig etter valget i 1948. Apartheid er nederlandsk og betyr "atskillelse". Denne ideologien tok sikte på å skille de forskjellige rasene og rangere dem i et system som satte de hvite øverst, dernest de av blandingsrase med hvitt blod, deretter asiatene og nederst de svarte. Apartheid ble brukt til å bevare det hvite mindretalls politiske og økonomiske herredømme. Det ble avviklet ved det første allmenne valget i 1994, men mange trekk lever videre.

apati; mangel på følelser, interesseløshet.

arbeidslinja; et sentralt mål for velferdspolitikken er å beholde personer med helsemessige eller sosiale problemer i inntektsgivende arbeid. På den måten holdes tallet på mennesker med trygd og offentlige hjelpeordninger nede. Slik holdes videre de offentlige utgiftene lavest mulig, og for den enkelte bidrar inntektsgivende arbeid til å gjøre en selvhjulpen. Arbeidsledighet er en av de viktigste grunnene til lav inntekt og dårlige levekår. Høy sysselsetting er avgjørende for å sikre velferden økonomisk, både for enkeltmennesker og samfunnet. Arbeid har en egenverdi for den enkelte i form av inntekt, sosial tilhørighet og deltakelse. Denne sosialpolitiske strategien for videreutvikling av velferdssamfunnet kalles arbeidslinja.

arbeidsløshetstrygd; dagpenger under arbeidsledighet. Dagpenger gir kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet. For å søke om dagpenger må en være reell arbeidssøker, dvs. være arbeidsfør og ha meldt seg for arbeidsformidlingen. Personer som er selvforskyldt arbeidsledige eller uten rimelig grunn avslår tilbud om arbeid eller tiltak, mister retten til dagpenger. Se også dagpenger.

Arbeidsmiljøloven; lov om arbeidervern og arbeidsmiljø som trådte i kraft sommeren 1977 og som gjelder de fleste norske arbeidstakere. Denne loven stiller bl.a. krav til arbeidsmiljøet, arbeidstidsordninger og trygghet i tilsettingsforholdet.

aristokrati; fåtallsstyre; overklasse, adel med politisk makt og særretter.

Aristoteles; (384–323 f.Kr.); innflytelsesrik, gresk filosof og elev av Platon.

assimilering; sammensmelting. I forbindelse med innvandring og befolkningsminoriteter betegner assimilering en politikk som skal sørge for å få innpasset og innordnet disse i den rådende majoritetskulturen på dennes premisser. Assimilering innebærer også at minoritetene som er innordnet i storsamfunnet, skal ha fulle rettigheter. Den enkelte eller minoriteten det gjelder, for eksempel innvandrere, gir helt slipp på sin egen kultur for å internalisere, og dermed bli fullstendig integrert med den dominerende kulturens verdier, normer og tradisjoner. Dermed forsvinner de opprinnelige kulturforskjellene.

asylsøkermottak; sted der asylsøkere innkvarteres mens søknaden om asyl er til behandling. I Norge inngår staten avtale med kommuner, frivillige organisasjoner eller private om å drive asylsøkermottak. Asylsøkere som får innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag, blir vanligvis boende i mottak mens de venter på et sted å bo.

asylrett; Verdenserklæringen om menneskerettighetene fastslår i paragraf 14 at "enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse". Det finnes ingen internasjonale avtaler som forplikter statene til å innvilge asyl, men det har utviklet seg en internasjonal forståelse av at asylsøkere som faller inn under FNs flyktningkonvensjon, får innvilget asyl.

asylsøker; person som forfølges i hjemlandet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe, og som derfor ber myndighetene i et annet land om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Betegnelsen asylsøker brukes inntil søknaden om asyl er avgjort.

attføring; de som er syke eller funksjonshemmet, kan ha rett til økonomisk stønad for å bli bedre i stand til å klare seg i arbeidslivet og til å greie de daglige gjøremålene. Under yrkesrettet attføring kan man få attføringspenger til livsopphold og hjelp til utdanning og arbeidstrening. Man kan også få dekket utgiftene til hjelpemidler og bil hvis det trengs for å få seg et nytt arbeid eller beholde det arbeidet man har.

attføringspenger; se attføring.

autoritet; makt, myndighet. En maktform som de underordnede (individ, gruppe eller institusjon) oppfatter som rettferdig, ubestridelig og selvsagt, det vil si legitim makt.

avgift; skatt som er knyttet til bestemte aktiviteter, for eksempel produksjon eller omsetning av varer eller tjenester. Avgiftene kan deles i to hovedgrupper: generelle indirekte skatter (merverdiavgiften, investeringsavgiften) og særavgifter (avgift på sjokolade, tobakk, alkohol og bensin). Begrunnelser for avgift kan være fordeling av goder, inntekt til statskassa og påvirkning av ressursbruken i samfunnet.

avhengighetsteori; teori som går ut på at samfunnsutviklinga ikke bare kan analyseres innenfor stater. Statene er knyttet sammen av verdensøkonomien, som er en internasjonal arbeidsdeling. Noen stater er rike og høyt utviklede sentrumsland, mens andre er fattige og underutviklede periferiland. Utvikling i sentrum sikres i sterk grad gjennom underutvikling i periferien, og den internasjonale arbeidsdelingen skaper ikke utjevning, men polarisering mellom den første og tredje verden. Innenlandske eliter bidrar til den utenriksøkonomiske avhengigheten ved at de av egen interesse og for å opprettholde sine maktposisjoner spiller på parti med sentrumslandas interesser. Ifølge avhengighetsteori har kolonialisme og imperialisme hindret utviklingslanda i å løse sine problemer og framveksten av en selvforsterkende modernisering i disse landa.

avmakt; følelsen av å ikke ha betydning eller mulighet til innflytelse.

avpolitisering; når stridsspørsmål av en eller annen årsak fjernes fra den politiske debatt. Betegnelsen brukes også om en prosess der politisk strid, interesse og aktivitet i samfunnet reduseres.

avvik; alvorlig brudd på standarder eller regler som gjelder i et sosialt kollektiv eller system, for eksempel i en gruppe, en organisasjon eller et samfunn.

avviker; aktører som er i mindretall fordi de kjennetegnes ved aktøregenskaper eller aktøraktiviteter som ikke svarer til de krav som gjelder i gitte situasjoner. Innvandrere, snobber, kriminelle, byoriginaler, alkoholikere, helter, narkomane, kjendiser, kommunister, handikappede, svarte, kunstnere, homofile og sinnssyke er minoriteter som ikke uten videre regnes med når vi snakker om "folk flest". De behandles som outsidere, i motsetning til det tause flertall av normalborgere.

barndom; livsfase som også kalles formingsfasen og som gjelder både individuell utvikling og perioden av livet da man formes til medlem av et samfunn. Her spiller jevnaldrende og det allmenne kulturelle miljøet en viktig rolle.

Barnekonvensjonen; "FNs konvensjon om barnets rettigheter" ble vedtatt av FN i 1989 og er den første forpliktende internasjonale avtale om barns rettigheter. Denne konvensjonen skal skape større oppmerksomhet rundt barns spesielle behov og har blant annet bestemmelser som gjelder barn i konfliktområder, forbyr å rekruttere soldater under 15 år og understreker myndighetenes plikt til å bidra til at flyktningbarn kan gjenforenes med sin familie. I den seinere tida har det blitt satt fokus på økonomisk utnyttelse (barnearbeid) og seksuelt misbruk (pedofili, sexturisme) av barn.

barnemishandling; overgrep og omsorgssvikt overfor barn.

barnevern; oppgaver som barneverntjenesten utfører på vegne av kommunen ifølge Lov om barneverntjenester (1992). Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke blant annet omsorgssvikt og atferdsproblemer. I samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner skal barneverntjenesten arbeide for tiltak som kan bedre barnets ansvar. Fylkesmannen har tilsyn med barnevernsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner og påser at de pålagte oppgavene utføres.

basisbehov; fysiologiske og sosiale stimuli som mennesket må ha for å overleve, for eksempel luft, væske, kjærlighet og omsorg.

befolkningsvekst; jordas befolkning avtar i prosent, men øker i absolutt vekst, og da særlig i den tredje verden. I gjennomsnitt er veksten cirka 1,7 prosent årlig, i tall over 90 millioner mennesker. Ved tusenårsskiftet vil verdens befolkning ha passert seks milliarder mennesker. Befolkningsveksten påvirkes av fødselshyppighet og fruktbarhet, dødelighet og levealder. I Norge er befolkningstilveksten i 1990-åra økende etter å ha vært synkende i 1970- og 1980-åra. Befolkningstilveksten er nå cirka 0,6 prosent årlig.

behandling; se tiltak.

behaviorisme; en retning i psykologien som kalles atferdsteori og som legger mest vekt på miljøet rundt oss for å forklare atferden vår, altså det vi sier og gjør. Behavioristene fokuserer på læring ved at miljøet forsterker ønsket atferd.

behovsprøving; hjelp og stønader fra det offentlige avhenger av den enkeltes økonomiske behov, slik at ytelsene blir mindre jo bedre inntekt eller formue en har. I den gamle fattiglovgivningen var hjelp og stønader ikke bare avhengig av familiens formue og inntekt, men også av skjønnsmessige kriterier som om den enkelte var verdig til å motta hjelp.

behovspyramide; se Maslow.

benekting; en person som er i en psykisk krise og som fornekter at det som virker truende, har noe å si, for eksempel ved å nekte å godta at en er alvorlig syk eller at en nær venn er død.

beroligende midler; piller som virker dempende på hjernens funksjoner, men som likevel ofte oppleves som en rus.

beslutningsprosess; den demokratiske saksgangen fra en idé oppstår til et vedtak fattes og iverksettes.

bevegelseshemming; medfødte eller ervervede forstyrrelser eller skader i hele eller deler av bevegelsesapparatet, for eksempel cerebral parese, multippel sklerose, revmatiske sykdommer, Parkinsons sykdom og ryggskader, amputasjoner og lammelser som skyldes ulykker.

bigami; togifte, å inngå ekteskap som er ugyldig på grunn av tidligere ekteskap.

bilateral bistand; u-hjelp som gis fra ett land til et annet direkte og for eksempel ikke via FN.

biologisk arv; vi blir alle født med bestemte forutsetninger for hvordan vi skal utvikle oss, som vi arver fra foreldrene våre og tidligere slektsledd. Denne biologiske arven har betydning for blant annet helse og levealder, men vi vet ikke sikkert hvor stor betydning den har. I noen slekter er det mer vanlig å bli gammel enn i andre, og en kan være arvelig disponert for sykdommer som allergi, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftsykdommer. Om den biologiske arven slår ut eller ikke, avhenger av hvordan en lever og av de ytre forhold som en lever under.

bistand; andre betegnelser er utviklingshjelp eller u-hjelp og er offentlige og private overføringer av finansiell, materiell og kompetansemessig art til land og folk i sør for å fremme en økonomisk og sosial utvikling i de mindre utviklede landa. Kortsiktig bistand er nødhjelp i katastrofesituasjoner. Langsiktig bistand tar sikte på å skape varig sosial og økonomisk utvikling. Se også bilateral og multilateral bistand.

blandingsøkonomi; et begrep som brukes om de vestlige industrialiserte land etter andre verdenskrig med staten i en mer aktiv rolle i økonomien. På den ene siden foregår en stor del av produksjonen i et forholdsvis fritt marked. På den andre siden har staten en rolle som går klart lengre enn bare det å sørge for ytre sikkerhet, indre lov og orden og rettslig håndhevelse. Staten både eier bedrifter i enkelte sektorer og driver økonomisk utjevning, geografisk og sosialt.

BNP; bruttonasjonalprodukt, et mål for den samlede produksjonen av varer og tjenester i et land.

boikott; politisk virkemiddel for å fremme en sak. Slike markeringer og press kan være sanksjoner, isolasjon og utestenging og er mer virkningsfull jo større oppslutningen om aksjonen er. Slike aksjoner mister mye av sin effektivitet på grunn av brudd. En av de mest omfattende internasjonale boikottaksjoner var mot Sør-Afrika under apartheidstyret. Internasjonal boikott ble også tatt i bruk mot Irak etter invasjonen av Kuwait.

borgerkrig; krig mellom ulike parter i samme land eller region der det statlige maktapparatet ikke lenger har makt til å hindre våpenbruk mellom rivaliserende grupper.

borgerrettigheter; rettigheter en stat garanterer sine borgere og som omfatter både sivile rettigheter (likhet for loven, tale- og trosfrihet, eiendomsrett), politiske rettigheter (stemmerett, representasjon) og sosiale rettigheter (velferdsrettigheter, utdanning). Dette er friheter som samfunnsmedlemmene i en rettsstat har og kan kreve ut fra sin status som borger, og rettigheter som offentlige organer må respektere. Innbyggerne i et land kan ha ulik borgerstatus. Kriterier for å skille fullverdige borgere fra resten av befolkningen kan være kjønn, eiendom, rase, nasjonalitet og alder. Borgerrettighetene skiller seg fra menneskerettighetene ved at de ikke er universelle og ved at de er basert på lovgivning.

bortvisning; gjelder utlendinger som i henhold til utlendingsloven nektes adgang til landet på grensa, eller må reise ut av landet etter et kortere eller lengre opphold, uten at vedkommende blir nektet adgang til landet på et seinere tidspunkt. Bortvisning kan gjennomføres når en utlending ikke har gyldig pass eller visum eller når vedkommende "ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelige midler til opphold i riket og til hjemreise."

bruttonasjonalprodukt; se BNP.

budskap; betegnelse i teorien om språk og kommunikasjon på det som en avsender ønsker å overføre til en mottaker. Avsenderens intensjon med et budskap stemmer ikke alltid overens med mottakerens fortolkning. En mottaker tolker ofte et budskap i samsvar med egne holdninger og oppfatninger.

byråkrati; kontorstyre. Ulike betydninger i dag: 1) Den offentlige forvaltningen 2) Styre eller maktutøvelse av embetsmenn og tjenestemenn 3) Langsom og omstendelig administrasjon i offentlig og privat sektor 4) I samfunnsforskningen: en organisasjonsform som ble fullt utviklet da nasjonalstatene oppstod og storindustrien vokste fram (Weber).

bytteteori; fellesbetegnelse på teorier som forutsetter at en sosial samhandling er en bytteprosess, der personer eller grupper bytter materielle eller immaterielle goder med sosial eller symbolsk verdi. Deltakerne i bytteprosessen er rasjonelle aktører som gjør rasjonelle valg ut fra egeninteresse.

bærekraftig utvikling; sosial og økonomisk utvikling som innebærer at dagens behov dekkes uten at det går ut over neste generasjons muligheter til å tilfredsstille sine behov.

cannabis; fellesbetegnelse for narkotikapreparatene hasjisj og marihuana.

cerebral parese; se bevegelseshemming.

Comte, Auguste (1798–1857); den første til å bruke naturvitenskapelige metoder for å studere samfunnet. Han var spesielt opptatt av hva som holdt ulike samfunn sammen og hva som førte til endring. Comte regnes gjerne som sosiologiens far, og han kalte sin nye vitenskap for sosiologi, læren om samfunnet.

crack; et sentralstimulerende kokainstoff som kan føre til avhengighet etter svært kort tids misbruk.

dagpenger; arbeidsløse som har hatt en arbeidsinntekt på minst 1,25 G (53 125 kr i 1997) det siste kalenderåret eller minst 1 G (42 500 kr i 1997) i gjennomsnitt de siste tre kalenderårene, kan få dagpenger under arbeidsløshet. Dagsatsen er 0,24 prosent av årsinntekten og utbetales for seks dager i uka. Høyeste dagsats er 0.24 prosent av 6 G (612 kr). For hvert forsørget barn under 18 år gis et tillegg på 17 kr dagen. Stønadsperioden varierer etter inntektsgrunnlaget. Se også grunnbeløp (G).

datamatrise; informasjonen fra for eksempel spørreskjemaene som blir brukt i en undersøkelse, systematisk ordnet i rader og kolonner. Radene er gjerne subjekter (svarpersoner), mens kolonnene er variabler (spørsmål). Hver svarperson blir tildelt en linje i datamatrisen, og hvert spørsmål blir tildelt en kolonne. I de enkelte cellene i datamatrisen setter vi kodene, et tall, for de forskjellige svaralternativene. Leser vi en datamatrise linje for linje, ser vi hva hver enkelt person har svart på de forskjellige spørsmålene. Leser vi kolonne for kolonne, ser vi hva forskjellige personer har svart på hvert enkelt spørsmål. Ved hjelp av IT kan vi raskt få ut resultatene av undersøkelsen.

De forente nasjoner; se FN.

deduktiv metode; en forsker som har en teori som utgangspunkt for en undersøkelse, bruker en deduktiv tilnærmingsmåte eller metode.

delegering; overdragelse av myndighet til å treffe beslutninger for eksempel fra en etatssjef til underordnede medarbeidere.

deltakende observasjon; en form for feltundersøkelse der data blir samlet inn gjennom observasjon samtidig som observatøren (forskeren) selv er til stede i for eksempel det miljøet han observerer. Her møter vi et grunnproblem når det gjelder samfunnsforskning: Forskeren kan komme til å påvirke objektet for undersøkelsen sin.

demografi; befolkningslære, studiet av befolkninger og de endringene som skyldes fødsler, dødsfall og flyttinger, særlig med hensyn til størrelse, sammensetning, utvikling og geografisk fordeling.

demokrati; en styreform der folkestyre og respekt for menneskerettigheter er grunnleggende prinsipper. Det er ulike syn på hvilke kriterier som må oppfylles før et land eller styresett kan kalles demokratisk. Kritiske røster hevder at demokratiet bygger på vestlige tradisjoner og verdier og er en styreform som ikke uten videre kan betraktes som et ideal for land med annen kultur og historie.

den fjerde statsmakt; det er vanlig å snakke om tre statsmakter, den lovgivende (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene). Massemediene har i dag mye makt og en viktig funksjon i samfunnet. De skal både sørge for å informere befolkningen og som "vaktbikkje" passe på de tre nevnte statsmaktene. På grunn av denne maktstillingen kalles massemediene "den fjerde statsmakt".

Den internasjonale domstolen i Haag; ble opprettet samtidig med FN i 1945 for å behandle tvister mellom stater. For at domstolen skal behandle en tvist, må de berørte regjeringene godta domstolens myndighet.

den kalde krigen; spenningstilstanden mellom Sovjetunionen og USA, og etter hvert øst og vest, fra slutten av 1940-åra til tida rundt Berlinmurens fall i 1989. Denne konfliktsituasjonen var preget av gjensidig mistenksomhet og militær styrkeoppbygging ved blant annet atomvåpen. Denne tilstanden kalles ofte terrorbalansen.

den tredje verden; et begrep som brukes for å gruppere land som defineres til å stå på et annet økonomisk utviklingstrinn enn de industrialiserte og vestlige land. Andre begreper som brukes, er underutviklet land, utviklingsland, u-land, land i sør eller bare sør. Den tredje verden omfatter i dag cirka 120 land.

depresjon; i psykolgien en betegnelse på en naturlig reaksjon på omveltninger i livet (lettere depresjon), eller på en mer alvorlig sinnstilstand som gjør at lite fungerer (dypere depresjon). En depresjon kan skyldes en tragisk opplevelse som vi takler på ulike måter.

desentralisering; en prosess der beslutningsmyndighet overføres fra staten til lavere forvaltningsnivåer, eller når staten for eksempel beslutter å spre etableringen av nye bedrifter og tjenesteytende næringer (og dermed arbeidsplasser) for å unngå press i sentrale områder og hindre avfolking av landsbygda.

det bevisste; den delen av psyken vår som vi kan kontrollere med viljen og tankene. Her lagrer vi de minnene og opplevelsene vi kan huske.

det gode samfunn; se utopier.

det ubevisste; den delen av psyken vår som vi ikke kan kontrollere med viljen eller tankene. Det ubevisste består av lagrede minner og opplevelser som vi vanskelig kan gjenkalle, men som likevel er med på å styre opplevelsene og atferden vår.

det internasjonale pengefond; se IMF.

diktatur; fellesbetegnelse på politiske systemer som ikke etterlever prinsippet om folkestyre og respekt for menneskerettighetene. Et diktatur kan være et militærregime, men det kan også ha sivile ledere.

diskriminering; skjev fordeling av privilegier, slik at bestemte grupper ikke får tilgang til samme goder og rettigheter som andre. Dette kan for eksempel gjelde innvandrere, kvinner og samer. Diskriminerende beslutninger kan skyldes fordommer og etnosentrisme.

dobbeltkommunikasjon; to signal med motstridende innhold sendes ut samtidig, for eksempel dersom det ikke er samsvar mellom det som kroppsspråket uttrykker og det som sies.

drivhuseffekt; virkningen av karbondioksidlaget i den øvre atmosfæren. Den hindrer ikke innstrålingen av solenergien, men stenger for utstrålingen av varmestrålingen fra jordoverflaten. Driv-huseffekten regnes som en av de store økologiske truslene fordi den kan føre til store klimatiske endringer, temperaturheving, issmelting og oversvømmelser.

du-budskap; en kommunikasjonsform som av mottakeren oppleves som fordømmende eller som en ordre som innskrenker valgmulighetene.

Durkheim, Émile (1858–1917); sammen med Marx, Weber, Simmel og Tönnies er Durkheim en hovedskikkelse i grunnleggelsen av sosiologien som selvstendig fagvitenskap. Han er blant annet kjent for sin analyse av selvmordet som et samfunnsmessig fenomen. Durkheim regnes som grunnleggeren av funksjonalismen, en retning innenfor sosiologien som Parsons og Merton har ført videre.

dysleksi; lese- og skrivevansker som kan skyldes årsaker knyttet til syn, hørsel og opplæring.

dødelighet; som mål for dødelighet i en befolkning brukes antall døde per tusen levende. I verden er dødeligheten cirka ti per tusen innbyggere, men det er store globale forskjeller. Afrika sør for Sahara ligger høyest med 16 i gjennomsnitt. Lavest ligger Costa Rica med 3,8. Dødsraten for Norge er cirka ti per tusen.

ECOSOC; Economic and Social Council; FNs økonomiske og sosiale råd, som er direkte underlagt FNs generalforsamling.

egalitært samfunn; et samfunn med stor likhet mellom de forskjellige sosiale gruppene.

eksil; landflyktighet eller landsforvisning. En person som ufrivillig, men ofte med hensikt, befinner seg utenfor sitt eget land, er i eksil. Oppholdet i utlandet skyldes som regel opposisjon til, eller forfølgelse av, hjemlandets myndigheter. Det kan være selvvalgt eksil blant annet som en protest mot hjemlandets myndigheter og politikk.

eksistensielle spørsmål; grunnleggende spørsmål ved tilværelsen knyttet til liv, død, verdier, mening og liknende.

ekspertise; sakkunnskap.

ekteskap; den offisielle form for samliv mellom mann og kvinne. Ekteskapsinngåelsen skjer ved borgerlig eller kirkelig vielse.

eldreomsorg; velferdsstatens tjenester overfor eldre for å dekke deres velferdsbehov. Dette omfatter: 1) de offentlige tjenester som kommunene yter (hjemmehjelp, hjemmesykepleie, aldersboliger, aldershjem, sykehjem og andre praktiske og økonomiske ordninger) 2) alderspensjon og andre pensjonsordninger 3) ulønnet omsorgsarbeid i familien.

eldreråd; kommunene og fylkeskommunene er fra 1991 pålagt ved lov å velge et eldreråd som skal være et rådgivende organ og ha til behandling alle saker som gjelder levekårene for eldre. Statens eldreråd som ble opprettet i 1970, skal følge opp loven om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og ivareta intensjonene i loven.

elite; en gruppe som har de høyeste posisjonene i samfunnshierarkiet i kraft av materielle ressurser, politisk makt, kulturell status eller individuell evne som for eksempel en idrettsutøver.

emigrasjon; utvandring eller utflytting til et geografisk område eller land som en del av generell folkeforflytting (migrasjon); det motsatte av immigrasjon.

empati; evnen til å leve seg inn i andre menneskers behov, følelser, reaksjoner og måten å oppleve verden på.

empirisme; en oppfatning som går ut på at all kunnskap om virkeligheten bygger på sanseerfaringer.

endogami; en ekteskapsregel som går ut på at mann eller kvinne ikke kan gifte seg utenfor sin egen sosiale gruppe. Slike regler finnes særlig i samfunn med sterk sosial lagdeling.

enhet; en enhet er det fenomenet som en undersøkelse skal belyse ved å samle inn data og analysere opplysninger om fenomenets egenskaper, det vil si variable. En enhet kan være individer eller grupper av individer som for eksempel foreninger, kommuner og nasjoner. Den kan være personer eller sammenslutninger av individer som for eksempel organisasjoner, bedrifter, kommuner og nasjoner. Enhetene i en undersøkelse kan for eksempel også være fjernsynsprogrammer, avisinnlegg og politiske vedtak.

enhetsskolen; betegnelse for en trinndelt fellesskole for begge kjønn og alle samfunnsklasser som omfatter hele landets skolevesen og som gir en undervisning som er tilpasset elevenes forskjellige anlegg og ønsker.

erosjon; nedsliting av naturen og endring av jordoverflaten på grunn av rennende vann, vind og bølger. I løse jordarter vil erosjonen gå raskt og endre landskapet kraftig, og i områder der menneskene har gjort inngrep i naturen, for eksempel ved avskoging eller intenst landbruk, kan erosjonen få ødeleggende kraft både på dyrket mark og i landskapet for øvrig.

etikk; morallære, læren om hva som er rett og galt.

etnisitet; særtrekk ved et folkeslag som skaper gruppetilhørighet blant medlemmene i en gruppe og som for utenforstående utgjør gruppas fellestrekk. Det kan gjelde kulturelle forhold som språk, religion, klesdrakt, matlaging, barneoppdragelse og utseende. Slike særtrekk kan være utgangspunkt for etniske konflikter.

etnisk utrensking; systematisk utrensking av etniske minoriteter fra et område gjennom terrorhandlinger, fordriving og drap. I Balkan-konflikten er det en rekke eksempler på dette.

etnosentrisme; motvilje mot andre etniske grupper som kan bunne i tankeløshet, i allmennmenneskelige egenskaper (fremmedfrykt), feilutvikling med rot i tidlig barndom, materiell egeninteresse og sosial innlæring overført fra generasjon til generasjon.

ettervern; tiltak som tar sikte på å hjelpe pasienten etter oppholdet i en institusjon. Hensikten er å lette overgangen fra et beskyttet institusjonsmiljø til et vanlig liv i samfunnet. Samtidig fortsetter behandlingen for å gjøre pasienten selvhjulpen.

evolusjonsteori; utviklingslære som går ut på at organisk liv og sosiale systemer er resultatet av en utvelgingsprosess som "den sterkeste" alltid har kommet best ut av. Viktige sosiale og politiske endringer skjer gradvis gjennom tilpasning fra et lavere til et høyere nivå.

EØS-avtalen; Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, avtale mellom EFTA og EU som gir EFTA-landa adgang til EUs indre marked, som trådte i kraft i 1994. Sentralt i EØS står prinsippet om "de fire friheter": fritt varebytte over landegrensene, fri bevegelighet for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet land og fri bevegelse av kapital.

familie; det er i dag vanskelig å definere begrepet familie. Den har endret seg raskt, og det livslange, monogame ekteskapet er ikke lenger noen forutsetning for familieetablering. Ulike definisjoner: 1) familien som institusjon som reguleres gjennom samfunnets lovgivning 2) familien som husholdsfellesskap 3) familien som subjektivt opplevd tilknytning eller tilhørighet.

familiegjenforening; i flyktningsammenheng betegnelse på personer som får opphold i et land fordi de er nære familiemedlemmer til en person som har fått innvilget asyl eller opphold av flyktningliknende årsaker. I Norge kan det være midlertidig opphold eller opphold på humanitært grunnlag. Her i landet er det i hovedsak ektefelle og barn under 18 år som får opphold på humanitært grunnlag. Se også humanitært grunnlag.

fascisme; et begrep som beskriver de politiske bevegelsene som vokste fram i Europa etter dannelsen av det fascistiske partiet til Benito Mussolini (1883--1945). Disse bevegelsene var både antidemokratiske og motstandere av politiske partier. De fascistiske partiene utformet enkle løsninger på kompliserte problemer og i et revolusjonært språk med vekt på "nyordning" og revolusjon. De krevde "sterk" ledelse og styring gjennom "lov og orden". Nasjonalisme var viktig for fascismen. I moderne hverdag med kommersialisert medievold, høy arbeidsløshet og innslag av fremmed kultur har nynazistiske og nyfascistiske bevegelser fått økende tilslutning.

fattigdomsgrense; i sosialpolitisk sammenheng brukes begrepet vanligvis relativt, det vil si at personer blir betraktet som fattige hvis de har en levestandard som er langt under det som ellers er vanlig i samfunnet de lever i. I Norge er inntekt under minstepensjonen, inntekt mindre enn halvparten av gjennomsnittsinntekten og mangel på vanlige goder som mulighet til å spise varm middag, betale husleia, delta i sosiale og kulturelle aktiviteter og holde dagsavis kriterier på fattigdom.

fellesgode; goder som kjennetegnes ved at et individs forbruk av godet ikke virker inn på andres muligheter til å bruke det. Det motsatte er privatgoder.

fellesskap; selve ordet fellesskap er positivt ladet, men om fellesskapet er riktig eller galt, fruktbart eller ufruktbart for alle eller noen, kan ikke slås fast prinsipielt. Fellesskap tas ofte for gitt, mens konflikt oppfattes som unntak. Fellesskap trenger ikke bety at alle er enige om alt. Et fellesskap kan like gjerne preges av kulturell variasjon, takhøyde og større rom for det som er godtatt som normalt. Se også konsensus, harmoni, konflikt, avvik.

feltarbeid; samlebetegnelse for arbeidsmåter som forskerne bruker når de samler inn data og undersøker sosiale fenomener.

feministisk teori; teori om kvinneundertrykkelse og hvordan den kan bekjempes. Feminisme er fellesnavnet for en rekke ulike retninger som arbeider for å oppheve kvinners underordnede stilling i samfunnet, og er både en bevegelse, en ideologi og en teori. Et fellestrekk er kritikken av mannsdominansen og av mannen som norm for det menneskelige i samfunnet. For feminister innebærer kjønn en grunnleggende konflikt i samfunnet.

flerkulturelt samfunn; et samfunn der ulike etniske grupper som representerer ulike delkulturer, lever side om side med nordmenn med en norsk hovedkultur.

flernasjonale selskaper; et foretak med virksomhet i flere land, også kalt multinasjonale eller transnasjonale selskaper.

flyktning; en person som av ulike årsaker har følt sin livssituasjon og sikkerhet så truet at vedkommende har sett det som tvingende nødvendig å forlate sitt hjemsted og søke tilflukt et annet sted. Den definisjonen som vanligvis brukes, er nedfelt i FN-konvensjonen fra 1951. Hovedkriteriet der er at en person må ha krysset en statsgrense, altså forlatt hjemlandet sitt. Dermed faller de som lever som flyktninger i sitt eget land, utenfor definisjonen og har ingen rett til beskyttelse i henhold til internasjonale konvensjoner. Slike flyktninger kalles internt fordrevne eller internflyktninger.

Flyktningerådet; opprettet i 1953 og har i dag 17 norske frivillige organisasjoner bak seg. Flyktningerådet driver i dag et omfattende hjelpearbeid blant flyktninger i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika, ofte i nært samarbeid med UNCHR. I tillegg driver organisasjonen informasjons- og påvirkningsarbeid i Norge.

FN; De forente nasjoner er en global samarbeidsorganisasjon dannet i 1945 som en etterfølger av Folkeforbundet, og med hovedmål å bidra til å forhindre ny krig mellom verdens nasjoner. Gjennom Sikkerhetsrådet spiller FN en sentral rolle i internasjonal konfliktløsning, og det er etter den kalde krigens slutt stilt økte forventninger til organisasjonens rolle som konfliktløser. Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer. Fem av disse er faste med vetorett (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA). De ti andre velges av Generalforsamlingen for to år, i praksis på omgang mellom de øvrige medlemsstatene. Generalforsamlingen er det øverste og mest demokratiske organ i FN. Her har alle medlemsstater sete og én stemme hver. FN har i underkant av 200 medlemsland.

fobi; skrekk for visse ting eller situasjoner, for eksempel høydeskrekk eller klaustrofobi.

folkemord; betegnelse på systematiske drap og andre handlinger som har som mål, helt eller delvis, å tilintetgjøre nasjonale, etniske, rasemessige eller religiøse grupper. En internasjonal folkemordskonvensjon av 1948 forbyr denne type forbrytelser, men overlater til nasjonale myndigheter å straffeforfølge dem. Det mest organiserte folkemordet er nazistenes forsøk på å utrydde jødene i Europa under den andre verdenskrigen da om lag seks millioner jøder ble myrdet. I nittiårene har tutsiene i Rwanda og ulike grupper på Balkan blitt utsatt for folkemord. Etter den andre verdenskrigen ble en rekke tyske politikere, militære og andre dømt for folkemord under Nürnberg-prosessen, og i 1994 ble en internasjonal prosess satt i gang mot krigsforbrytere fra krigen i Bosnia-Hercegovina. En folkemordprosess ble også forberedt mot krigsforbrytere fra Rwanda.

folkerett; en samling av uskrevne og skrevne lover og rettsregler som er bindende i forholdet mellom stater. Det er i stor grad staters avtaler med hverandre eller sedvane som ligger til grunn for folkeretten. Et viktig prinsipp i dagens folkerett er folkenes rett til selvbestemmelse og forbudet mot innblanding (intervensjon) i andre staters indre forhold.

folkesuverenitet; prinsipp for et samfunnssystem der makten utgår fra folket og er valgt for eksempel av en befolkning som har lik og allmenn stemmerett, ved presidentvalg eller ved folkeavstemning. Det er bare en folkevalgt forsamling som kan gi lover for samfunnet.

folketrygden; en offentlig forsikringsordning som skal sikre alle en viss økonomisk trygghet. Stønadsformene i folketrygden omfatter både stønad til livsopphold og stønad til å dekke utgifter. Folketrygden gir stønad ved sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Enslige forsørgere gis også stønad. Lov om folketrygd ble vedtatt i 1966.

folketrygdavgift; en avgift på 7,8 prosent av lønnsinntekten for alle skatteytere over 16 år og under 70 år. Det finnes også en lav sats og en høy sats som gjelder for pensjonister og næringsvirksomhet. Dette utgjør om lag en tedel av folketrygdens inntekter.

folkevandring; betegnelse på en omfattende og kollektiv folkeforflytning som følge av klimatiske eller sosiale forhold som har fått folk til å flytte. Store folkevandringer har preget hele historien. Folkevandring brukes mest om tidligere folkeforflytninger. I nyere tid brukes vanligvis migrasjon, emigrasjon og immigrasjon. Se migrasjon.

fordelingspolitikk; statlig politikk for å påvirke fordelingen av inntekt og forbruk. Det skjer gjennom skatter og overføringer.

fordom; fastlåst oppfatning som ikke bygger på fakta og kunnskaper.

forebygging; se tiltak.

forklaringsmangfold; et sosialt fenomen har mange mulige forklaringer.

formell likhet; kjennetegn ved et samfunn med et lovverk som sikrer alle likhet for loven og dermed de samme rettighetene

formell norm; se sosial norm.

formell sanksjon; se sosial kontroll.

forsikringsprinsippet; ytelsene en får, avhenger av hvor mye en har betalt inn, det vil si ut fra prestasjon. Folketrygden bygger delvis på dette. Utover en minstepensjon som alle er sikret, blir pensjonen høyere jo mer man har prestert i arbeidslivet og betalt inn til folketrygden.

forsvarsmekanismer; ulike måter et individ bearbeider og omarbeider egne tanker og følelser på for å beskytte sitt eget selvbilde i en konfliktsituasjon. Forsvarsmekanismene er oftest ubevisste.

fortrengning; en type av psykologiske forsvarsmekanismer som sørger for at ubehagelige tanker og følelser forskyves til det ubevisste.

forvaltningsnivåer; Norge har tre ulike forvaltningsnivåer: staten, fylkeskommunen og kommunen. I Norge er det 19 fylkeskommuner og cirka 435 kommuner.

fredsbevaring; aktivitet, oftest av militær karakter og i regi av FN, som utføres i konfliktområder for å bevare og sikre nylig oppnådd fred. Dette skjer i forståelse med de stridende parter og har en definert og avgrenset oppgave. Det kan være et ubevæpnet observatørkorps, lett bevæpnede militære avdelinger eller sivile observatørkorps som utfører fredsbevarende arbeid.

frekvensfordeling; en liste som viser hvor mange av enhetene som kommer inn under hver av verdiene, og en variabels verdier med frekvenser kan settes opp som en frekvenstabell. Tallserien i kolonnen i tabellen som viser hvor ofte de ulike verdiene på en variabel forekommer, kalles frekvensfordeling. Dette er prosenttall som summerer fordelingen opp til 100 prosent. Disse talla er dermed sammenliknbare eller relative.

fremmedgjøring; betegnelse for et forhold mellom mennesket og dets omverden som ikke er ønsket og oppfattes som fremmed, uforståelig eller ødeleggende. Dette kan skyldes for eksempel naturen, andre mennesker eller forestillingen om en gud. Fremmedgjøring gir mennesker en følelse av maktesløshet, usikkerhet, forvirring, meningsløshet og isolasjon. Denne tilstanden blir gjerne betraktet som kjennetegn på det moderne mennesket i det industrielle og postindustrielle samfunnet. Begrepet brukes også for å beskrive et dårlig arbeidsmiljø.

frihandel; en tilstand mellom to eller flere land der handelen foregår uten offentlige reguleringer. Dette betyr for eksempel at import og eksport av varer og tjenester er fri for avgifter, og heller ikke underlagt kvotebegrensninger. Se GATT og WTO.

frihet; det motsatte av å være hindret, kontrollert, tvunget eller hersket over.

frivillige organisasjoner; organisasjoner som i utstrakt grad bygger på et frivillighetsprinsipp når det gjelder medlemskap og deltakelse.

funksjonalisme; begrepet funksjon brukes om de virkningene som skikker, handlingsmønstre og institusjoner har for hele eller deler av samfunnet. Ifølge funksjonalismen fungerer samfunnet som en selvregulerende organisme. Samfunnet må ivareta visse funksjoner for at det skal bestå, og eksempler på samfunnsinstitusjoner som ivaretar grunnleggende funksjoner, er det politiske og økonomiske systemet, religionen, familien, skolen, mediene og organisasjonene. Endringene må ikke være så store at samfunnet bryter sammen, og samfunnsmedlemmene er avhengige av hverandre for å få samfunnet til å fungere.

funksjonell analfabetisme; se analfabetisme.

funksjonshemning; sviktende evne til å gjøre normalt forventede gjøremål. Det kan ha medisinske, psykologiske eller sosiale årsaker. Begrepet er vidt og omfatter også alle former for medisinsk og ervervsmessig uførhet. Et skille går mellom ervervet og medfødt funksjonshemning. Ulike typer funksjonshemninger er bevegelseshemninger, hørselshemninger, synshemninger, psykisk utviklingshemning og skjulte funksjonshemninger som psykiske eller sosiale problemer, hjerteproblemer, allergi eller diabetes.

fylkesmann; statens øverste representant i fylkeskommunen. Fylkesmannen skal ha tilsyn med og samordne virksomheten i statlige forvaltningsorgan i fylket og i visse tilfeller ha kontrollfunksjon overfor kommunene.

fylkeshelsetjenesten; omfatter spesialiserte medisinske tjenester i og utenfor sykehus. Trenger man dette tilbudet, skjer det oftest etter henvisning fra kommunehelsetjenesten. Fylkessykehusene er inndelt i lokalsykehus og sentralsykehus. I tillegg har fylkeskommunen et visst antall legespesialister i eller utenfor institusjon (poliklinikk), kliniske psykologtjenester, medisinske laboratorier og røntgeninstitutter.

fysiologi; læren om prosessene som styrer menneskers, dyrs og planters livsfunksjoner.

fysisk avhengighet; se abstinens.

fysiologiske behov; grunnleggende menneskelige behov for å leve (mat, vann, søvn, klær).

følelse; en reaksjon på noe organismen utsettes for. Det kan være reaksjon på et indre behov eller på en ytre hendelse, og reaksjonen er spontan, ikke viljestyrt.

føre var-prinsipp; se Klimakonvensjonen.

førstelinjetjenesten; primærhelsetjenesten, helsetjenesten i kommunen hvor pasienten bor.

GATT; General Agreement on Trade and Tariffs; Generalavtalen for toll og handel av 1948 er en uavhengig internasjonal organisasjon som samarbeidet for å fjerne hindringer for handelen mellom landene. GATT er forløperen til WTO, som ble opprettet i 1995.

generalisering; alminneliggjøring, en slutning fra det særegne til det allmenne; å lage en allmenn regel på grunnlag av iakttakelse og sammenlikning av enkelttilfeller.

ghetto; et sted eller område der en eller flere etniske eller religiøse minoriteter lever tvangsmessig atskilt fra den øvrige befolkning og blir kulturelt og politisk diskriminert. Se også segregering (selvvalgt, påtvunget).

Giddens, Anthony (født 1938); britisk sosiolog som siden 1970-tallet har markert seg sterkt innenfor sosiologien. Giddens' struktureringsteori går ut på at aktive aktører "benytter" den sosiale strukturen som består av regler og ressurser. De sosiale relasjonene knyttes sammen av disse reglene og ressursene som ikke er statiske, men forandres.

gjeldskrise; i 1970-åra lånte mange u-land mye penger i vestlige land. Store summer ble brukt til militæropprustning og mislykkede utbyggingsprosjekter. Rundt 1980 gikk rentene på disse lånene kraftig opp, mens prisene på råvarene som u-landa eksporterte, fortsatte å gå ned. Mange av industriprosjektene som var satt i gang ved hjelp av lån, gav liten eller ingen fortjeneste. U-landa kunne ikke gjøre opp for seg, og gjeldskrisa var et faktum. I 1980-åra betalte u-landa samlet mer i renter og avdrag på gjelda enn de mottok i u-hjelp og nye lån. Penge-strømmen gikk med andre ord fra u-landa til i-landa, og ikke omvendt , som mange tror. Latin-Amerika har kommet seg best ut av dette. Der har det i 1990-åra vært en økonomisk vekst som har gjort det mulig å komme over gjeldsproblemet.

gjennomsnitt; et statistisk mål som angir hvor fordelingen har tyngdepunktet sitt (sentralmål). Gjennomsnitt vil si summen av verdien til alle enhetene dividert med antallet enheter.

glasnost; et russisk ord som blir oversatt med åpenhet eller offentlighet, og som i Gorbatsjovs tid som generalsekretær for Sovjetunionens Kommunistiske Parti (1985–1991) ble et symbol for en politikk for større åpenhet om Sovjetunionens økonomiske problemer i arbeidet for å omstrukturere samfunnet (perestrojka). Dette fikk etter hvert enorme samfunnsmessige ringvirkninger, og i ettertid kan vi si at glasnost medvirket til at Sovjetunionen ved utgangen av 1991 ble oppløst.

global arbeidsdeling; i dag har vi arbeidsdeling ikke bare i lokalsamfunn og nasjonalstater, men også mellom stater og regioner. Alle stater skal i prinsippet finne sin plass i den globale produksjonen, den plassen der de har flest fordeler og er mest konkurransedyktige. De fattige landa konkurrerer på pris (billig arbeidskraft) eller på naturressurser som olje og gull. De rike landa har en høyt utdannet befolkning, avansert teknologi og forskning og kapital. Dette fører til at de fattige landa først og fremst er råvareleverandører, mens de rike landa tar hand om foredlingsprosessen. Det skaper arbeidsplasser som gir innbyggerne lønnsinntekt og legger grunnlaget for et marked og forbruk. Store transnasjonale selskaper vurderer hvor arbeidskraften er mest effektiv, profitten høyest og skattenivået lavest. Grunnlaget for denne formen for global strukturell vold ble lagt i kolonitida (trekanthandel).

globalisering; utvidelse av økonomiske, kulturelle og politiske forbindelser på tvers av landegrensene som skaper behov for økt samarbeid i det internasjonale samfunnet.

gode; noe som vi ønsker å oppnå og som det ofte er knapphet på, for eksempel arbeid, inntekt, utdanning, bolig, god helse og meningsfylt fritid.

grafisk framstilling; en frekvensfordeling som framstilles som et kakediagram, stolpediagram, histogram eller frekvenspolygon. Se statistiske nøkkelbegreper.

grasrotorganisasjoner; bevegelser og organisasjoner på grunnplanet som er i opposisjon til makthaverne. Eksempler på slike organisasjoner er Nei til EU og Nei til atomvåpen.

grensesetting; se sosial kontroll.

grunnbeløp; et regulerbart beløp (G) som følger prisstigningen, og som mange ytelser i folketrygden er knyttet til. Dette grunnbeløpet er fra 1. mai 1997 kr 42 500. De fleste kontantstønadene i folketrygden står i et bestemt forhold til dette grunnbeløpet. Full grunnpensjon er normalt lik grunnbeløpet.

grunnleggende behov; se fysiologiske behov.

grunnpensjon; se grunnbeløp.

grunnstønad; stønad fra folketrygden for mennesker som har store ekstrautgifter på grunn av sykdom eller funksjonshemning, når tilstanden er varig.

gruppe; se sosial gruppe.

gruppepress; gruppas innflytelse, negativ eller positiv, på dem som er med i gruppa. Noen grupper krever stor enighet, slik at presset på den enkelte for å få han eller henne til å innordne seg, er sterkt. I forbindelse med behandlingen av stoffmisbrukere kan gruppepress brukes positivt. Når presset får et menneske til å oppføre seg annerledes enn han eller hun synes er riktig, er det negativt. Se også krysspress.

grønt parti; partier som forsvarer miljøinteressene.

Habermas, Jürgen (født 1929); tysk sosiolog og samfunnsfilosof knyttet til Frankfurterskolen og kritisk teori som har forsøkt å fornye marxismen. Spesielt opptatt har han vært av hvilken rolle språk og kommunikasjon kan spille i samfunnslivet og i politikken.

habilitering; tiltak for å gjøre en person med medfødte eller tidlig ervervet funksjonshemning i stand til å mestre livssituasjonen sin.

hallusinasjon; sanseopplevelse som ikke har grunnlag i virkeligheten.

harmonimodell; se sosial endring

helhetstenkning; å se spørsmål, problemer og fenomener i samfunnet i sammenheng.

helse; levekår i videste betydning. Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon: "Helse er en tilstand av fullstendig legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter."

hermeneutikk; den hermeneutiske sirkel: for å forstå en tekst, en historie, et bilde e.l. må vi alltid i fortolkningen av enkeltdelene gå ut fra en viss forhåndsforståelse av helheten som detaljene hører hjemme i. Den forståelsen vi dermed oppnår av delene, virker så tilbake på forståelsen av helheten osv.

heterofil; heteroseksuell; person som er seksuelt tiltrukket av det annet kjønn.

hierarkiske samfunn; et samfunn med streng rangorden som er organisert i over- og underordnede deler som lagene i en (oftest spiss) pyramide.

hiv; forkortelse for "human immune deficiency virus". Se aids.

hjelp til selvhjelp-prinsippet; målet med hjelpen er at mottakeren etter hvert skal klare seg selv, bli selvhjulpen. Dette prinsippet gjelder både hjelpetiltak for eldre og funksjonshemmede i samfunnet og for norsk bistandspolitikk.

homofil; homoseksuell; person som er tiltrukket av sitt eget kjønn.

homogen; ensartet.

hovedkultur; majoritetskultur.

humanisme; livssyn som gjør mennesket med sin velferd og verdier til det sentrale.

humanitært grunnlag; brukes i Norge som betegnelse på oppholdstillatelse til personer som ikke fyller kravene for asyl, men som har en flyktningliknende bakgrunn eller hvor andre sterke menneskelige hensyn taler for at de får bli i landet, for eksempel familiegjenforening.

hyperaktivitet; overaktivitet; kjennetegn ved atferdsmønsteret til en slik person er kroppslig urolighet og konsentrasjonsvansker.

hypotese; utsagn om en antatt sammenheng mellom to eller flere begreper eller variabler.

høring; når en ny lov skal utformes, utarbeider et utvalg en utredning som sendes ut på høring for at ulike fagmiljøer og organisasjoner får anledning til å uttale seg.

indikator; en observerbar variabel som vi antar sier noe om en enhets verdi på en annen og uobserverbar variabel. Sosial fellesskapsfølelse er vanskelig å observere, men indikatorens samhandling med andre er observerbar og kan si oss noe om sosial fellesskapsfølelse. Ved bruk av flere observerbare indikatorer kan vi skaffe oss innsikt i forhold og fenomener som vi ikke kan observere.

identifisering; individet tar opp i seg egenskaper, holdninger og normer fra andre personer, integrerer dem og gjør dem til sine egne.

identitet; se personlighet.

ideologi; et helhetlig tankesystem som gir svar på grunnleggende spørsmål om hvordan et samfunn er og hvordan det kan styres eller endres. De mest kjente eksempler på slike tankesystemer er konservativismen, liberalismen og sosialismen.

i-land; den rike verden; de vestlige industriland; se også nord.

IMF; International Monetary Fund. Det internasjonale valutafondet ble opprettet i 1945 for å fremme pengepolitisk samarbeid mellom statene. Fondet skal fremme internasjonalt samarbeid for å sikre stabile valutakurser, fjerne valutarestriksjoner, yte kortsiktige kreditter til land med betalingsbalanseproblemer og bidra til vekst i internasjonal handel. De fleste land i verden er nå medlem.

immigrasjon; innvandring. Se migrasjon.

imperialisme; utvidelse av makt gjennom erobring eller økonomisk og kulturell dominans på bekostning av andre land eller folkegrupper. Dette begrepet brukes særlig om stormaktenes etablering av politisk og økonomisk kontroll over territorier utenfor egne grenser, for eksempel opprettelsen av kolonier. Se også kolonialisme.

incest; opprinnelig betydning: å ha seksuell omgang med et familiemedlem i rett opp- eller nedstigende linje. I dag regnes det som incest når et barn blir utnyttet seksuelt av voksne som det har et tillitsforhold til, og omfatter derfor også misbruk av en stefar, lege, lærer eller nabo.

individorientering; å forklare samfunnsspørsmål og samfunnsfenomener og søke deres løsninger ut fra egenskaper og forhold ved enkeltindividet.

individualisme; kjennetegn ved en rekke religiøse, filosofiske, politiske og økonomiske tenkesystemer som har det til felles at de framhever det enkelte menneskets frihet og uavhengighet. Politisk innebærer individualisme at beslutninger og handlinger skal tjene individets behov og interesser framfor behovet til en gruppe eller et kollektiv.

induktiv metode; en forsker som ikke har en teori som utgangspunkt for en undersøkelse og er uten klare forhåndsoppfatninger, bruker en induktiv tilnærmingsmåte eller metode. Han leter i innsamlet materiale etter interessante funn som han kan se i sammenheng eller trekke noe ut av.

industrisamfunn; et samfunn der varene er produsert av maskiner som er drevet av brensel i stedet for muskelkraft. Dette førte til masseproduksjon av industrivarer og matvarer som ble omsatt i et marked.

inflasjon; fall i pengeverdien, slik at folk får mindre varer enn før for en bestemt pengesum.

informasjonskløft; i dagens informasjonssamfunn kan det oppstå et nytt klasseskille mellom dem som mestrer informasjonsmengden og den nye teknologien, og dem som ikke gjør det. Det kan med andre ord oppstå en kløft mellom grupper i samfunnet som har god tilgang på informasjon og kan benytte seg av den, og grupper som mangler informasjon og heller ikke vet hvordan de skal skaffe seg den informasjonen de trenger.

infrastruktur; samlebetegnelse på et sett av fysiske, faste anlegg som sammen danner grunnlaget for en virksomhet, for eksempel tilførsel av elektrisitet og vann, veier og annen kommunikasjon. I dag brukes betegnelsen også i andre sammenhenger, særlig om sosial infrastruktur. For at helse og utdanning skal bedres, må det først bygges opp et sosialt apparat som gjør dette mulig.

innvandrer; en person som er varig bosatt i et annet land enn det han eller hun har sin opprinnelse fra.

innvandringsstopp; utenlandske statsborgere nektes oppholds- og arbeidstillatelse i et land. Det ble innført innvandringsstopp i Norge i 1975, og den gjelder fortsatt. Familie- og flyktninginnvandring er unntatt fra innvandringsstoppen.

institusjon; 1) dagligtale: formelle organisasjoner som behandlingshjem og fengsel 2) samfunnets grunnleggende ordninger: Samfunnet som helhet utgjør et sett av institusjoner som er den økonomiske institusjonen, den politiske institusjonen, rettsvesenet, familie- og slektskapsinstitusjonen, religionen og andre kulturelle institusjoner.

integrering; å bli en del av en helhet. Flyktninger, innvandrere eller andre minoriteter blir en del av det sosiale liv i vid forstand i det samfunnet der de bor, uten at de gir avkall på egen kultur, religion, språk eller andre særtrekk. Integrering forutsetter at majoritetsbefolkningen aksepterer minoritetene som en del av samfunnet. Målet for norsk innvandringspolitikk er integrering.

intelligens; forståelse, innsikt.

interessegruppe; press- eller lobbygruppe, grasrotbevegelse, frivillige organisasjoner o.l. som har som formål å påvirke politiske beslutningsprosesser eller den økonomiske fordelingen i samfunnet til fordel for bestemte gruppers ellers yrkers interesser. Denne virksomheten kan være svært synlig, men kan også skje i det stille. Miljøorganisasjonene bruker kampanjer og press på for å nå et bestemt mål, mens interessekampen til andre organisasjoner som fagforeninger og pasient- og handikaporganisasjoner ofte er mer usynlig.

interessekonflikt; konflikt mellom to parter, som kan være individer eller grupper, der den ene parten bare kan oppnå forbedring eller vinning på den andres bekostning. Lønnsforhandlingene på arbeidsmarkedet regnes ofte som interessekonflikter, der partene har motstridende interesser omkring fordelingen av virksomhetens inntekter.

interesseorganisasjon; se interessegruppe.

internalisering; de læringsprosessene som gjør normer, verdier, kunnskaper, språk, gester, vurderinger og tenkemønster til en del av personligheten som vi handler ut ifra uten å tenke oss om.

internasjonal arbeidsdeling; den skjeve fordelingen av kapital, teknologi og marked mellom i-landa og u-landa som fører til at u-landa er råvareleverandører, mens de rike landa bygger opp foredlingsindusri med arbeidsplasser og har et marked for produktene ved pengesterke forbrukere. Bakgrunnen for dagens internasjonale arbeidsdeling ligger i den historiske utviklinga fra 1500-tallet og fram til i dag (kolonisering, trekanthandel). I dag opprettholdes denne arbeidsdelingen ved utenlandsgjeld, monokultur og proteksjonisme fra i-landas side. Se også NØV.

internasjonalisering; en prosess som øker den gjensidige avhengigheten mellom land og fører til mer samhandling. Det som skjer i en verdensdel, får på kort tid betydning for andre land og verdensdeler som ligger langt unna. Kommunikasjonsteknologi, flytting, turisme, moter o.l bidrar til dette. Se også globalisering.

internering; frihetsberøvelse overfor en person fra myndighetenes side, ikke som straff, men for å kontrollere en person.

internflyktning; se flyktning.

intervensjon; innblanding i en annen stats anliggender ved bruk av makt eller trusler om maktbruk, som oftest i form av en militær operasjon gjennomført av enkeltstater og grupper av stater, eller av det internasjonale samfunnet gjennom FN som fredsbevarende operasjon.

junta; en liten gruppe militære som på udemokratisk vis styrer et land.

kald krig; se den kalde krigen.

kapitalisme; betegnelse på det moderne industrisamfunnet som baserer seg på privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, industriell masseproduksjon og moderne teknologi. Reguleringen av produksjonen skjer gjennom markedet. Tilbud og etterspørsel bestemmer produksjon (hva og hvor mye) og profitt (lønnsomhet).

kastesystem; fasttømret oppdeling av et samfunn i sosiale grupper eller kaster. Begrepet er nært knyttet til hinduismen og det indiske kastesystemet.

KFK-gasser; gasser som ødelegger ozonlaget i stratosfæren og samtidig har en drivhuseffekt i seg selv.

Kirkens Nødhjelp; norsk frivillig organisasjon med felleskirkelig grunnlag som gjør en stor innsats for flyktningene. Kirkens Nødhjelp er en av de fem største frivillige organisasjoner i Norge. Den arbeider i en lang rekke land, hovedsakelig gjennom kirker og kirkelige organisasjoner, og Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund.

kjernefamilie; den tradisjonelle barnefamilien består av far, mor og barn. På grunn av for eksempel skilsmisse kan en av foreldrene mangle. Det kalles gjerne redusert kjernefamilie.

kjønnskvotering; å gi det underrepresenterte kjønn muligheten til å øke sin andel for eksempel når det gjelder politiske tillitsverv, høyere stillinger eller studieplasser. Det vanligste er at det er kvinner som får mulighet til å øke sin kvote, men kjønnskvotering kan også gjelde menn. Kjønnskvotering, i den betydning at hvert av de to kjønn bør ha mellom 40 og 60 prosent av representantene i organisasjoner, politiske tillitsverv og folkevalgte organer, er et utbredt mål i norsk politikk.

kjønnsrolle; de normene og forventningene en person møter på grunn av sitt kjønn.

klientskapende samfunn; samfunnsutviklinga skaper selv klienter, og disse klientene blir avhengige av ytelser fra velferdsstaten, og de skaper også økende etterspørsel etter tjenester og behandlingstilbud i sosial-, trygde- og helsevesenet.

klimagass; se KFK-gasser.

klimakteriet; overgangsalderen hos kvinner, når menstruasjonen slutter.

Klimakonvensjonen; Klimakonvensjonen er direkte underlagt generalforsamlingen i FN. "Føre-var-prinsippet" er en bærebjelke i konvensjonen. Det går ut på å begrense eller forby utslipp av klimagasser selv om det er knyttet usikkerhet til virkningene av slike utslipp. Dette betyr å handle som om det finner sted menneskeskapte klimaendringer selv om det ikke foreligger vitenskapelige bevis. Se også Kyoto-konferansen og Rio-konferansen.

klinisk; den delen av medisinen som direkte knytter seg til samtaler med og personlig undersøkelse av pasienten.

kolonialisme; betegnelse på den politikken som i Europa fra 1500-tallet og delvis helt fram på 1900-tallet førte til at områder i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Asia ble kolonier. Kolonialismen var det praktiske utslaget av imperialismen som tankeretning og politikk. Etter kolonitida snakker vi om kolonialisme i form av politisk, kulturell og økonomisk dominans og underleggelse (nykolonialisme). Se også imperialisme.

kommandoøkonomi; planøkonomi.

kommersialisering; økonomiske vurderinger får større betydning for valg og prioriteringer innenfor samfunnsområder som tidligere har vært skjermet for fri konkurranse og markedsstyring som for eksempel helse- og skolesektoren. En avisredaksjon kan av kommersielle grunner velge å slå opp saker som selger best i stedet for de viktige eller riktige sakene.

kommunehelsetjenesten; omfatter allmenn legetjeneste, legevaktordning, fysioterapi, sykehjem, sykepleietjenester, helsesøstertjenester, jordmortjeneste og hjemmesykepleie. Den skal i første rekke være et tilbud om helsetjenester til lokalbefolkningen. Hver kommune har en eller flere kommuneleger, pluss eventuelt avtaler med andre allmennpraktiserende leger. Kommunehelse- tjenesten skal også drive forebyggende helsearbeid. Dessuten skal den sørge for lønn og avlastningstiltak for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid for pleietrengende familiemedlemmer.

kommunikasjon; overføring av et budskap mellom minst to parter, en sender og en mottaker, og et budskap som går imellom dem. Det skilles gjerne mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Se også kroppsspråk.

kommunisme; et system eller samfunnsordning der særlig produksjonsmidlene er felles eie og disponeres i fellesskap gjennom demokratiske forsamlinger og organer. Ifølge Marx vil veien fra det moderne, kapitalistiske til det kommunistiske samfunnet gå via det sosialistiske samfunnet. Det innebærer at arbeiderklassen organiserer seg mot borgerskapet på tvers av statsgrensene og gjennomfører en politisk revolusjon. I den sosialistiske staten organiserer arbeiderne gjennom staten felleseide bedrifter i jordbruk, industri og handel. Når denne omorganiseringen er gjennomført, med nødvendig maktbruk, og utdanning og demokrati er blitt vanlig, er muligheten til stede for et kommunistisk samfunn. Staten bygges gradvis ned som sentralisert maktapparat, og menneskene samordner sine aktiviteter gjennom demokratiske institusjoner. Lenin, Stalin og Mao Zedong utviklet sosialisme i praksis, men demokratisering og tegn til en overgang til kommunisme har uteblitt.

komparativ metode; en forskningsmetode som brukes i situasjoner med få enheter og mange mulige forklaringsvariabler, for eksempel dersom man ønsker å sammenlikne forholdene i et mindre antall land.

kompetanse; myndighet til å fatte beslutning.

Komplementære roller; roller som utfyller hverandre, for eksempel lege–pasient, mor–far, barn–voksen, lærer–elev.

konflikt; 1) strid mellom individuelle eller kollektive aktører om mål (goder, verdier) og midler 2) en motsetning mellom funksjoner i samfunnssystemet. En interessekonflikt er en kamp om knappe goder, i motsetning til en verdikonflikt der uforenlige goder og samfunnsmål står mot hverandre.

konfliktteori; se sosial endring.

konfliktløsning; å få slutt på en konflikt ved å skille partene, endre situasjonen rundt konflikten, forhandle fram kompromiss eller bestemme nye samhandlingsbestemmelser som regulerer konflikten.

konformitet; i hvilken grad en person verdi- og holdningsmessig skiller seg ut fra den gruppen vedkommende tilhører. Høy konformitet henger ofte sammen med en høy avhengighet av andre mennesker.

konjunktursvingninger; svingningen i samfunnsøkonomien mellom en veksttopp (boom) og en vekstbunn (depresjon).

konsensus; se sosial endring.

kontantstønad; stønader i form av penger som kan være stønader til livsopphold (tapte arbeidsinntekter) og stønader til å dekke utgifter (sykdom, arbeidsledighet).

kontekst; det som befinner seg omkring, men er nøye forbundet med en handling, et utsagn eller et objekt. Konteksten avgjør som regel hvordan et utsagn eller en handling blir fortolket.

kontinental velferdsstatsmodell; velferdsstatsmodellen som er mest vanlig i land på det europeiske kontinentet. Velferdsordningene er i større grad knyttet til arbeidslivet enn i de nordiske land. Alle er sikret offentlige minsteytelser.

konservatisme; en politisk ideologi som vil bevare samfunnet slik det er. Historisk sett er konservatismen en reaksjon på liberalismen, opplysningstida generelt og den franske revolusjon spesielt. Ifølge Edmund Burke, som regnes som konservatismens far, er samfunnsorganismen svært sammensatt samtidig som enkeltmenneskets evne til objektiv samfunnsforståelse er begrenset. Enhver visjon om alternative samfunn må vurderes med skepsis, og radikale politiske bevegelser må bekjempes. Konservative partier forsvarte på 1800-tallet de etablerte elitenes interesser. På 1900-tallet har konservatismen vært antisosialistisk og gått inn for et samfunnssystem som begrenser statens makt og innflytelse for at mennesket skulle være fritt. De normer som binder sosialt liv sammen, er resultatet av generasjoners læring, og det gode liv er først og fremst et ansvar for individet og familien og noe som statsmakten bør blande seg minst mulig bort i. I vår tid har konservatismen vært mest opptatt av å bekjempe sosialismen.

konvensjon; en avtale mellom stater.

korrupsjon; politikere, byråkrater, ledere og ansatte i næringslivet som misbruker sine stillinger til å skaffe seg selv eller andre fordeler og goder som gaver og penger.

korttidsytelser; ytelser ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsløshet eller sykdom i en periode på under ett år.

kriminell lavalder; aldersgrense for når man kan straffes, i Norge 15 år.

krisemestring; å kunne leve med en krise.

kroppsspråk; gester, ansiktsuttrykk og kroppsstillinger som brukes i sosial samhandling for å uttrykke ikke-artikulerte meldinger. Dobbeltkommunikasjon vil si at kroppsspråket uttrykker noe annet enn det som vedkommende selv sier. Se også kommunikasjon.

kronisk; betegnelse for en langvarig sykdom eller tilstand i motsetning til en akutt, raskt forbigående sykdom. Kronisk er ikke ensbetydende med uhelbredelig.

krysspress; en konfliktfylt situasjon som skyldes at et individ eller en gruppe utsettes for minst to motstridende verdier, normer og atferdsregler som har sitt utspring i ulike sosiale miljøer. Krysspress oppstår ofte ved immigrasjon, for eksempel når innvandrerungdom på den ene siden skal lære seg det nye landets normsystem, og på den andre siden bevare opprinnelseslandets tradisjoner.

krysstoleranse; en person som har utviklet toleranse for alkohol eller ett stoff, får samtidig økt toleranse for andre stoffer. En person som får behandling med beroligende midler, må drikke mer alkohol enn han gjorde før behandlingen begynte, for å oppnå samme rusvirkning av alkoholen.

kultur; ideer, verdier, regler, normer, levemåter og vaner som et menneske overtar fra den foregående generasjonen og som det overføre videre til neste generasjon i ofte forandret form. Vi snakker også om kultur som motsetning til natur, og vi skiller gjerne mellom kultur og samfunn. Kultur er et svært sammensatt begrep.

kulturrelativisme; alle kulturer har samme verdi, og det som regnes som sant og riktig innenfor en kultur eller sosialt system, behøver ikke å være det i et annet. Ifølge kulturrelativismen kan man ikke oversette en kulturtradisjon til en annen, og man kan heller ikke rangere ulike kulturer.

kurder; medlem av en stor folkegruppe i Vest-Asia som bor i grensområdene mellom Irak, Iran, Tyrkia og Syria. Kurderne deler en gammel kultur og har i moderne tid utviklet en nasjonalfølelse med krav om opprettelse av egen stat, Kurdistan. I flere land, for eksempel i Irak og Tyrkia, blir kurderne utsatt for utstrakt forfølgelse og brudd på menneskerettighetene.

kvalitative metoder; forskningsmetoder, for eksempel feltarbeid og deltakende observasjon, for å samle inn kvalitative data i form av tekster som feltnotater, intervjuutskrifter og referater. Innsamling av data ved hjelp av avkrysninger på standardiserte spørreskjemaer gir tekstsvar som lett kan tallfestes. I de fleste undersøkelser brukes både kvalitative og kvantitative data. Se også kvantitative metoder.

kvantitative metoder; framgangsmåter for å samle inn kvantitative data, det vil si informasjon som uttrykkes i form av tall eller ved andre mengdeuttrykk. Slike framgangsmåter kan være strukturert observasjon og strukturert utspørring. Kvantitative data basert på sannsynlighetsutvalg og representativitet gjør generalisering av analyseresultatene mulig. Se også kvalitative metoder.

kvartærnæring; kunnskapsbasert virksomhet. Sysselsettingen i kvartærnæringene øker.

kvoteflyktning; se overføringsflyktning.

Kyoto-konferansen; miljøkonferanse i Kyoto (Japan) i 1997 som oppfølging av miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992 for å utarbeide et tillegg til Klimakonvensjonen. Se også Rio-konferansen og Klimakonvensjonen.

langtidsledig; en person som har vært ledig et halvt år sammenhengende eller et halvt år til sammen det siste året.

langtidsstønad; pensjoner som skal vare livet ut, for eksempel alderspensjon og uførepensjon.

LDC-land; Least Developed Countries, de minst utvikla landa.

legalisere; gjøre lovlig, rettsgyldig

levekår; betegnelse på helheten i hvordan menneskene lever. Velferd, livsbetingelser, levesett, leveforhold og livskvalitet er beslektede uttrykk.

levestandard; bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger. Dette er det vanligste målet for levestandard når ulike land sammenliknes, og det er uttrykk for behovstilfredsstillelse ved forbruk av varer og tjenester. Se også BNP.

liberalisere; lempe på eller oppheve restriksjoner.

liberalisme; et sentralt mål for liberalismen er individets frihet og at alle mennesker skal ha de samme formelle rettighetene. For at dette skal være mulig, er det viktig å hindre maktkonsentrasjon, for eksempel at staten skal kunne gripe for aktivt inn i samfunnslivet. Liberalismen tok form i siste halvdel av 1700-tallet.

livsfaseklemme; en betegnelse på livssituasjonen til forsørgere i barnefamilier. De har omsorgsansvar for egne barn og ofte også omsorgsoppgaver overfor egne gamle og syke foreldre. I tillegg kommer alt ansvaret det medfører å være i full yrkesaktivitet og kanskje også i etableringsfasen. Det skal også være tid og ressurser til å takle personlige problemer og utfordringer og samlivskonflikter. Dette innebærer en opphopning av ansvar og belastning som setter denne gruppen mennesker i en klemme.

livskrise; utviklingskrise. Psykisk krise som kan oppstå under store omstillinger i livet, for eksempel i overgangen fra ungdom til voksen, fra uetablert voksen til forpliktende samliv, overgangsalderen (midtveiskrisen) og overgangen fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse.

livskvalitet; se levekår.

livsstandard; se levekår.

livsstil; 1) generelt: forskjellige sosiale klassers aktiviteter og vaner 2) markedsforskning: forbruksvaner eller vaner og holdninger som er av betydning for forbruksvaner 3) helsesammenheng: vaner som kan påvirke helsetilstanden, for eksempel røyke-, drikke-, mosjons-, spise- og seksualvaner.

livsstilssykdom; fellesbetegnelse på sykdommer som henger sammen med livsstil og levevaner, for eksempel røyking, bruk av rusmidler, lite mosjon og arbeidsstress.

livssyn; innstilling til grunnleggende spørsmål i livet.

LO; Landsorganisasjonen. Den største interesseorganisasjonen for arbeidstakere i Norge.

lobbyisme; aktive forsøk på å påvirke den offentlige beslutningsprosessen.

lokalsamfunn; kjennetegn: 1) et nettverk av sosial samhandling og et fellesskap i holdninger og verdier 2) et fellesskap som er geografisk avgrenset, og geografi er en identitetsskapende faktor 3) et lokalsamfunn som kan studeres forholdsvis isolert fra andre samfunnsnivå.

LSD; lysergsyredietylamid, et kjemisk framstilt middel som i utgangspunktet ble brukt mot sinnssykdom. Det er et hallusinasjonsframkallende stoff som endrer sanseinntrykk og sinnsstemning, slik at en får ukontrollerte følelsesutbrudd og vrangforestillinger.

løsemidler; midler som lett fordamper. Gassen sniffes inn og gir rus. Enkelte yrkesutøvere utsettes for ufrivillig sniffing, for eksempel malere. Dette kan føre til yrkesskader.

makro–mikro; en forsker som studerer for eksempel samkvemmet i en familie, har et mikrososiologisk perspektiv på det han undersøker. Studerer han hvordan det som skjer i familien er preget av samfunnsstrukturer som lovverk, eiendomsforhold, politiske prioriteringer, kultur, status o.l. er perspektivet makrososiologisk. På mikronivået studerer forskeren altså individuell samhandling innen små sosiale enheter og fenomener i mindre grupper. På makronivå studeres samfunnsstrukturer som preger og påvirker samhandlingen mellom aktørene innenfor de små sosiale enhetene. Sosiale enheter og institusjoner i samfunnsstrukturen (på makronivå) kan være nasjoner, arbeidslivet, utdanningssystemet og verdenssamfunnet.

Makrososiaologi; Samhandling mellom individ og samfunn. Analyse av store sosiale systemer, sosiale institusjoner, samfunnsstrukturer og endringer i disse.

makt; evne til å få en stat eller en annen aktør til å gjøre noe den ellers ikke ville ha gjort.

maktfordelingsprinsippet; statsmakten fordeles mellom den utøvende, den lovgivende og dømmende makt. Dette er tre uavhengige organer som skal kunne kontrollere hverandre og hindre maktbruk.

manisk-depressiv; svingninger mellom perioder av dyp depresjon og overdreven (manisk) oppstemthet og handlingstrang. I dag brukes oftere betegnelsen bipolar lidelse.

markedsøkonomi; frikonkurransesystem som vanligvis kalles kapitalisme. I et slikt økonomisk system er produksjonsmidlene på private hender. Produksjonen av varer og tjenester styres av etterspørsel og tilbud uten statlige inngrep og reguleringer, og prisen bestemmes på et fritt marked.

Marx, Karl (1818–1883); tysk samfunnsteoretiker og grunnleggeren av marxismen og en samfunnstenker som har satt sterke spor etter seg. Han så på konflikten mellom klassene, overklassen og underklassen (proletariatet), som den viktigste drivkraft i samfunnet, og underklassen måtte drive klassekamp for rettighetene sine. Han er opphavsmannen for konfliktteorien, en av de sentrale sosiologiske teoriene.

materialisme; i dagligtalen brukes begrepet gjerne om et samfunn som er mer opptatt av materielle goder enn åndelige verdier.

median; et statistisk mål som angir hvor fordelingen har tyngdepunktet sitt (sentralmål). Median er verdien til den enheten som ligger midt i rekken av enheter når de er ordnet etter stigende verdi.

medisinsk stønad; stønad fra folketrygden ved sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og nedkomst og ved svangerskapsavbrudd i form av godtgjørelse for utgifter til blant annet legehjelp, familieplanlegging, kontrollundersøkelser, fysikalsk behandling, viktige legemidler, behandling hos tannlege og psykolog, høreapparat og ortopediske hjelpemidler.

menneskerettigheter; tretti artikler i Verdenserklæringen om menneskerettighetene som slår klart fast at alle mennesker på kloden har rettigheter. Individets rettigheter kan bare begrenses for å beskytte andres rettigheter. Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948 med 48 ja-stemmer. Ingen land stemte mot, men 8 land avstod fra å stemme.

menneskesmugling; aktivitet knyttet til ulovlig innvandring der bakmennene tjener store penger.

mental helse; helse som angår sinnet, det vil si sjelelige og psykiske sider ved helsetilstanden. Se også helse.

Merton, Robert King (født 1910); amerikansk sosiolog som har videreutviklet strukturfunksjonalismen (om manifeste og latente funksjoner).

merverdiavgift; (moms); en omsetningsavgift til staten på 23 prosent ved omsetning av varer og tjenester. Koster en vare eller tjeneste kr 150, blir utsalgsprisen til kunden med moms kr 184,50.

migrasjon; betegnelse på en forflytting av enkeltmennesker eller grupper over landegrenser eller mellom geografiske områder. Begrepet omfatter både emigrasjon, som dreier seg om flytting fra et område, og immigrasjon, som er flytting til et område. Intern migrasjon er flytting i et land eller mellom regioner, for eksempel fra landsbygd til by, som er hovedårsaken til urbanisering. Ekstern migrasjon er flytting mellom land og stater. Skyvkrefter er faktorer som får mennesker til å forlate et område, og drakrefter er faktorer som trekker til seg mennesker. Eksempler på frastøtningsmekanismer kan være naturkatastrofer, politisk uro, etniske konflikter og krig. Eksempler på tiltrekkende faktorer kan være fred, godt arbeidsmarked og andre muligheter for et bedre liv.

mikronivå; se makro – mikro.

mikrososiologi; Samhandling mellom individer (på situasjons- og individnivå). Analyse av hverdagslige interaksjoner innen små sosiale enheter. Utgjør de minste byggeklossene, for eksempel: En mann passerer eller går forbi en annen på gata.

miljøflyktning; et menneske som er tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av miljøødeleggelser som setter liv og sikkerhet i fare. De kan være ofre for både naturkatastrofer og menneskeskapte miljøødeleggelser.

miljøkriminalitet; kriminelle handlinger som bryter forurensingsloven eller andre lover som skal verne natur og miljø, og som fører til at naturressurser eller natur blir ødelagt eller skadet.

Mill, John Stuart (1806–1873); en sentral tenker innenfor den liberale tradisjonen som var opptatt av å hindre statlig maktmisbruk. Derfor ønsket han en minst mulig aktiv stat og et politisk system som sørget for maktspredning og mulighet til å kontrollere makthaverne. Han ville også gi arbeiderne og kvinnene stemmerett fordi deltakelse i politikken virket oppdragende.

mindretallsregjering; en regjering der det partiet eller de partiene som danner regjering, ikke selv har flertall i nasjonalforsamlingen.

minoritet; en etnisk, religiøs eller politisk gruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning.

minstepensjon; en betegnelse på den laveste pensjonen en kan få gjennom folketrygden dersom en har 40 års trygdetid (antall år som vedkommende har betalt avgift til folketrygden).

misbrukeridentitet; ungdom som føler seg utenfor i samfunnet, kan oppsøker et misbrukermiljø. I en slik avvikergruppe kan de oppleve tilhørighet, med andre ord få tilfredsstilt et grunnleggende sosialt behov. Det kan føles bedre å ha tilhørighet i en slik gruppe enn ingen tilhørighet.

mobbing; en handling med vilje som gjentas over tid og påfører ubehag eller skade. Handlingen kan være fysisk (dytting, slag) eller psykisk (trusler).

mobilitet; felles karakteristikk av ulike strømmer gjennom samfunnet, for eksempel 1) geografisk mobilitet, dvs. flytting 2) sosial mobilitet, dvs. en bevegelse oppover eller nedover på den sosiale rangstigen 3) generasjonsmobilitet, dvs. endring av barnas rang i forhold til foreldrene.

modalprosent; et statistisk mål som uttrykker variasjonen i en fordeling (spredningsmål). Modalprosenten er prosenten av enhetene som har en verdi lik fordelingens modus. Se modus.

modellæring; en sosial læringsteori som går ut på at læring skjer ved å iaktta og etterlikne andre personers atferd og handlinger og konsekvensene for disse. For barn er ofte foreldre, andre voksne eller andre barn modeller.

modus; modalverdi; et statistisk mål som angir hvor fordelingen har tyngdepunktet sitt (sentralmål). Modus er verdien på en variabel som forekommer oftest.

monogami; betyr egentlig enkoneri og er det motsatte av polygami som betyr flerkoneri. I dag brukes begrepet mer som betegnelse på stabile, tosomme parforhold der partene er enige om at de deler sin kjærlighet og seksualitet bare med hverandre (så lenge avtalen varer).

monopol; når et foretak er alene om å tilby en vare eller tjeneste på et marked, kalles det monopol. Eksempler på dette er Vinmonopolet og aviser som er alene om å bli utgitt innenfor et geografisk område etter at nummer-to-avisene har gitt opp.

Montesquieu, Charles-Louis de Secondat (1689–1755); Han levde sitt liv under eneveldige konger i Frankrike og så det som et viktig mål å utvikle samfunnsordninger som beskytter samfunnsmedlemmene mot statens maktbruk. Det ville han få til ved å dele statens makt mellom flere uavhengige institusjoner. Dette kalles maktdelings- og maktbalanseprinsippet.

moral; grunnleggende oppfatninger om hva som er korrekt eller feilaktig, god eller dårlig handlemåte.

motkultur; en reaksjon på at en kultur blir så dominerende i et samfunn at den kan føre til kulturell ensretting. En motkultur står gjerne for alternative synspunkter og løsninger som den vil få fram.

mottakerorientering; hjelpetiltak og støtteordninger tar utgangspunkt i mottakerens behov og ønsker, og målet er å gjøre mottakeren mest mulig selvhjulpen. Dette er et sentralt prinsipp både for norsk bistandspolitikk og i norsk sosialpolitikk.

multilateral bistand; u-hjelp som er flersidig og ikke går direkte fra et giverland til et mottakerland, men går gjennom FN, som fordeler den videre til det enkelte u-land.

multinasjonale selskaper; se transnasjonale selskaper.

multiproblem; et sammensatt problem som må angripes fra ulike kanter når det skal løses.

myte; fantasipregede forenklinger av sosiale konflikter og samfunnsforhold.

NAFTA; North America Free Trade Area; Det nordamerikanske frihandelsområde.

nasjonalisme; en ideologi som legger sterk vekt på den nasjonale egenart og krever at statens grenser må falle sammen med nasjonenes grense. Nasjon er vanligvis en betegnelse på et folk eller samfunn med klare fellestrekk av politisk, kulturell, religiøs, etnisk, språklig eller historisk art. I vår tid tar nasjonalisme ofte form som krav om stater grunnlagt på etniske kriterier.

NATO; North Atlantic Treaty Organization; regional, nordatlantisk forsvarsallianse, dannet i 1949 av USA, Canada og vesteuropeiske stater.

naturalytelser; ytelser i form av varer eller tjenester som sykebehandling, syketransport, hjelpemidler og attføringstiltak.

naturrett; ideen om at hvert enkelt menneske har visse naturlige rettigheter i kraft av å være menneske. Dette er grunnleggende lover og regler som står over lovverket som finnes i et land.

nazisme; kortform for nasjonalsosialismen, en politisk ideologi utviklet av Adolf Hitler og en liten krets rundt han i årene etter første verdenskrig. Tyskerne skulle sikres livsrom ved at store områder i øst ble erobret og kolonisert. Alt som ble oppfattet som jødisk innflytelse, skulle renses ut med hard hånd, og en omfattende likvidering av jødene og enkelte andre minoriteter ble gjennomført under annen verdenskrig. I dag ser vi en viss oppblomstring av nazismen i enkelte land.

nettverksteori; med sosialt nettverk menes mønstre av sosiale forbindelser mellom individer, grupper eller organisasjoner. Nettverksteori fokuserer på relasjonene mellom disse aktørene og ikke på egenskaper ved de enkelte aktører.

nevrose; en fellesbetegnelse på forholdsvis milde psykiske forstyrrelser.

NHO; Næringslivets Hovedorganisasjon, den største arbeidsgiverorganisasjonen i Norge.

NIC-land; Newly Industrialized Countries; de nyindustrialiserte landa. En mindre gruppe utviklingsland med rask vekst i industriproduksjon og eksport og økende levestandard, for eksempel Sør-Korea, Taiwan, Filippinene, Hongkong, Mexico, Brasil og Argentina. En del NIC-land opplevde økonomisk sammenbrudd på slutten av 1997.

nord; begrep som i de seinere åra er tatt i bruk som samlebetegnelse for de landa som tidligere ble kalt industriland.

Norges Røde Kors; norsk frivillig organisasjon og del av den internasjonale Røde Kors-bevegelsen. Den er en av de fem største frivillige organisasjonene i Norge og arbeider både nasjonalt og internasjonalt. Norges Røde Kors driver også mottak for asylsøkere i Norge.

normaliseringsprinsippet; funksjonshemmede barn, ungdommer og voksne skal få tilgang til aktiviteter som er vanlige for deres alder og for miljøet der de bor når det gjelder fritidsaktiviteter, bolig og det som må til for å gjøre dem i stand til i størst mulig grad å kunne leve et vanlig liv.

normalitet; normal tilstand, det vanlige, det gjennomsnittlige, det å følge normen. Det er i dag vanlig å skille mellom 1) statistisk normalitet basert på middelverdi og standardavvik i en gitt normalfordelingskurve 2) normativ normalitet er basert på et gitt samfunns verdier 3) psykologi: synonymt med mental helse.

norm; regel eller rettesnor for atferd. Se sosial norm.

normsender; de personer eller institusjoner som påvirker oss, for eksempel foreldre, skolen og referansegrupper. Se også primær-, sekundær- og referansegrupper.

Norsk Folkehjelp; norsk frivillig organisasjon og en av de fem største av slike organisasjoner i Norge. Den er fagbevegelsens humanitære hjelpeorganisasjon og arbeider både nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen er engasjert i cirka 30 land, mest i Afrika og Amerika. Norsk Folkehjelp driver også mottak for asylsøkere i Norge.

NOU; offentlig utredning.

nyorienteringsfasen; den fasen i en psykisk krise da den kriserammede forsoner seg med virkeligheten og forstår at livet må gå videre.

nyindustrialiserte land; se NIC-land.

nykolonialisme; se kolonialisme og imperialisme.

nærmiljø; omgivelser knyttet til bosted og som utgjør området for aktiviteter, forhold og forbindelser som har boligen som utgangspunkt.

nødhjelp; se bistand.

NØV; ny økonomisk verdensorden er en erklæring og handlingsprogram vedtatt av FN i 1974 om en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Landa i sør stilte krav om større råderett over egne ressurser, bedre markedsadgang i nord, økt bistand og større industriproduksjon. Ikke minst på grunn av utstrakt motstand fra nord ble NØV aldri satt ut i livet.

objektivitet; å være objektiv vil si å forklare verden og samfunnet uten å legge til grunn egne forutsetninger og holdninger, det vil si å være verdinøytral.

obligatorisk; tvunget, forpliktet. I Norge har vi obligatorisk 13 års skolegang, og folketrygden er også obligatorisk.

OECD; Organization for Economic Cooperation and Development; organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, med sete i Paris og opprettet i 1961. OECD er det viktigste samarbeidsorganet for de vestlige industriland.

offentlige utgifter; den offentlige sektors samlede utgifter som kommer til uttrykk i politiske budsjettbeslutninger på sentralt og lokalt nivå. Offentlige utgifter kan være 1) overføringer: primært formål er å ivareta en fordelingsfunksjon mellom ulike befolkningsgrupper, landsdeler, næringer o.l. forbruksutgifter og investeringer 2) forbruksutgifter og investeringer: den offentlige sektors egen produksjon av goder og tjenester overfor befolkningen og samfunnet.

offentlig omsorg; sosiale ordninger og hjelpetiltak som den offentlige sektor står for gjennom staten, fylkeskommunene og kommunene, og som har til oppgave å ta vare på mennesker som ikke kan ta vare på seg selv. Slik virksomhet omfatter både økonomisk hjelp og tjenester.

omfordelingspolitikk; en politikk som har som mål å fordele godene i samfunnet på en rettferdig måte ved offentlig styring av økonomien og næringslivet gjennom lover og reguleringer.

OPEC; Organization of The Petroleum Exporting Countries; organisasjonen av oljeeksporterende land.

opinion; en betegnelse for en befolknings holdning til et avgrenset tema, som for eksempel kontantstøtte til småbarnsforeldre, innvandrere i nærmiljøet o.l.

opphold på humanitært grunnlag; se humanitært grunnlag.

opposisjon; partiene i nasjonalforsamlingen som ikke er med i regjeringen.

OSSE; Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa som i 1994 etterfulgte KSSE som skulle arbeide for avspenning mellom øst og vest i Europa under den kalde krigen. Denne regionale samarbeidsorganisasjonen baserer seg på frivillig samarbeid landene imellom og har 55 medlemmer. Canada og USA er også med. I tillegg til å arbeide for sikkerhet skal OSSE også legge vekt på å utvikle det økonomiske samarbeidet. OSSE legger til grunn at respekt for menneskerettighetene er viktig for staters forhold til hverandre. Organisasjonen har ingen formell makt, men har de seinere åra fått en stadig viktigere rolle som praktisk konfliktløser.

overbefolkning; se befolkningsvekst.

overføringsflyktning; flyktninger som kommer til et land etter et organisert uttak, vanligvis fra flyktningleirer i andre deler av verden. Uttaket skjer som regel i samarbeid med UNHCR. I Norge fastsetter Stortinget etter forslag fra regjeringen årlig en kvote for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot.

overgangsstønad; stønad til personer som av en eller annen årsak må vente mer enn et år før de får arbeid eller varig pensjon, for eksempel attføringspenger, forsørgerstønad og etterlattepensjon.

overnasjonalitet; internasjonale organer som kan fatte bindende beslutninger på alle statenes vegne. Dette har vi ikke i dag, og statenes egeninteresse blir viktigere enn helheten, for eksempel det globale miljøet. FN er det som kommer nærmest et overnasjonalt styringsorgan.

ozonlaget; se KFK-gasser.

paranoia; et ord med gresk opphav som betyr "ved siden av fornuften". En person som lider av paranoia, har vrangforestillinger om egen storhet, viser en ekstrem mistenksomhet og føler seg nesten alltid forfulgt. En vanlig betegnelse er forfølgelsesvanvidd.

parlamentarisme; dette er en styreform der partisammensetningen i nasjonalforsamlingen avgjør hvem som skal danne regjering. Regjeringen er avhengig av å ha tillit i nasjonalforsamlingen. I Norge ble parlamentarismen innført i 1884.

Parsons, Talcott (1902–1979); amerikansk sosiolog som så på samfunnet som en mekanisme, slik som Durkheim, og var opptatt av de individuelle handlingene i arbeidet for å finne ut hvordan samfunnet fungerte. Hans tenkning og teorier har dominert sterkt etter krigen, og det er fra han vi har begreper som norm, rolle og sosialisering.

partnerskap; homofilt parforhold; Partnerskapsloven av 1993 gir homofile rett til å registrere seg som par, slik at deres parforhold juridisk betraktes som ekteskap. De kan imidlertid ikke vies i kirken eller adoptere barn.

pasifisme; trua på at all krig og bruk av vold i løsningen av konflikter er urettferdig.

passiv mishandling; å unnlate å ta vare på et annet menneske (eller dyr) eller å ikke gi det den omsorgen som det har behov for.

pedofili; en betegnelse for at en person tenner seksuelt på mindreårige.

perestrojka; russisk ord som betyr omstrukturering og er knyttet til den nye økonomiske reformpolitikken som i siste halvdel av 1980-tallet ble satt ut i livet i Sovjetunionen etter at Mikhail Gorbatsjov kom til makten.

personlighet; summen av særtrekkene ved en person slik andre opplever personen. Hvordan en person opplever seg selv, kalles gjerne identitet eller selvbilde.

personvern; individer og bedrifter har en lovfestet beskyttelse mot at følsomme opplysninger om dem lagres i registre uten tillatelse, og mot at disse opplysningene bringes videre til uvedkommende. Datatilsynet har ansvaret for å passe på at loven følges.

planøkonomi; et økonomisk system som legger vekt på sentral planlegging og styring av samfunnet.

Platon; (428–348 f. Kr), gresk filosof og grunnleggeren av politisk teori.

pluralisme; en vanlig betegnelse om alle organisasjonsformer av samfunnet som gjør at makt blir fordelt eller antas å være fordelt blant et mangfold av grupper og institusjoner. Dette innebærer et kulturelt, økonomisk og politisk mangfold.

polarisering; en motsetningsfylt todeling av et samfunn eller politisk system, for eksempel mellom eiere og arbeidere, innfødte og innvandrere o.l.

poliklinikk; legekontorer og undersøkelsesavdelinger i sykehus hvor pasienten kan få spesialundersøkelser og behandling uten innleggelse.

polyandri; ekteskapsregel som tillater en kvinne å ha mer enn én ektemann samtidig.

polygami; ekteskapsregel som tillater at en person har mer enn én ektefelle samtidig.

polygyni; ekteskapsregel som tillater en mann å ha flere hustruer samtidig.

populasjon; det totale antall av for eksempel mennesker i et geografisk område.

populisme; politisk retning som hevder at folkets holdninger og instinkter skal være direkte retningsgivende for politiske avgjørelser og ikke formes av forhandlinger mellom tradisjonelle politiske kanaler som interesseorganisasjonene og de politiske partiene.

postindustrielt samfunn; en betegnelse for industrisamfunnets overgang til et kunnskapsbasert servicesamfunn der vitenskap, utdannelse og informasjon får en økt betydning.

prestasjonsprinsippet; se forsikringsprinsippet.

primærforebygging; å sette inn forebyggende tiltak som er rettet mot selve samfunnsutviklingen og de grunnleggende årsakene til at problemer oppstår. Primærforebyggende arbeid kan derfor foregå innenfor helse- og sosialpolitikk, familie- og oppvekstpolitikk, distrikts-, samferdsels-, arbeids- og utdanningspolitikk. Godt bomiljø og varierte fritidstilbud kan hindre problemer i å oppstå, slik at presset på helse- og sosialsektoren blir mindre.

primærgruppe; en gruppeform der medlemmene har hyppig og stabil kontakt ansikt til ansikt og er bundet sammen med sterke følelser. Familien, en vennegjeng eller et arbeidslag er eksempler på primærgrupper.

primærhelsetjenesten; førstelinjetjenesten som kommunene har ansvaret for, og som består av allmennleger, helsestasjon, helsesøster o.l. Se også førstelinjetjenesten.

primærnæring; primærnæringene omfatter jordbruk, fangst og fiske.

primærsosialisering; en prosess som foregår i barns tidligste leveår med familien som viktigste ramme. I denne prosessen lærer barnet grunnleggende normer og verdier i kulturen barnet tilhører, og det får også oppøvd evnen til å oppfatte og tolke ulike former for kommunikasjon.

prioritering; fordeling av knappe ressurser. Det er knapphet på mange goder i samfunnet, slik at noen får mer og andre får mindre. Politikkens oppgave er blant annet å prioritere disse knappe ressursene ut fra bestemte kriterier.

privatisering; oppgaver som tidligere ble løst av staten, blir overført til det private. Det kan være overføring av eiendomsretten over varer, tjenester og anleggsoppgaver eller kontrollen med dem.

privat omsorg; uformell omsorg som nær familie, nærmiljøet, frivillige organisasjoner o.l. står for. Sannsynligvis er den private omsorgen større enn den offentlige omsorgen. Ofte skjer dette i kombinasjon med offentlig omsorg. I dag har personer med særlig tyngende omsorgsarbeid lovfestet rett til omsorgslønn.

problemstilling; en formulering av hva som skal belyses i en undersøkelse. Graden av presisjon varierer fra en opplisting av konkrete spørsmål om faktiske forhold som skal besvares, til antakelser om hvilke svar undersøkelsen vil gi, i form av hypoteser.

produksjon; framstillingen av varer og tjenester.

prognose; forutsigelse av framtidige begivenheters eller sakers forløp som bygger på mer eller mindre sikre indisier. En prognose kan bli en selvoppfyllende profeti. Se også selvoppfyllende profeti.

projeksjon; overføring; en sjelelig forsvarsmekanisme der vi tillegger andre våre egne følelser.

propaganda; en betegnelse for de metodene som for eksempel myndighetene eller statsoverhodet i et land bruker for å påvirke og kontrollere holdningene til innbyggerne. Det kan blant annet skje gjennom ord og symboler.

prosess; forløp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere trinn.

prosjekt; en arbeidsplan som omfatter både målet og veien underveis, det vil si både produkt eller resultat og prosess.

proteksjonisme; handelspolitikk som søker å beskytte innenlandsk produksjon mot utenlandsk konkurranse, for eksempel å hindre import ved hjelp av toll og kvoter.

psykiatri; læren om psykiske lidelser.

psykisk avhengighet; se abstinens.

psykisk krise; en sjelelig og følelsesmessig tilstand som vi ikke takler ved hjelp av tidligere erfaringer. Krisen kan oppstå på grunn av ytre hendelser som brann og trafikkulykker eller fordi det skjer noe plutselig og uforutsigbart med våre egne følelser. En traumatisk krise skyldes en sjokkartet opplevelse. En livskrise eller utviklingskrise er knyttet til påkjenninger som kan oppstå i forbindlese med en naturlig del av livsløpet. Det er vanlig å dele kriseforløpet i fire faser: sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen.

psykisk mishandling; å forsømme, overse, nedvurdere, latterliggjøre eller skremme et barn, slik at det føler seg verdiløst, stygt og i veien for foreldrene.

psykisk lidelse; sinnslidelser som kan deles i fire hovedgrupper: psykoser, nevroser, organiske lidelser (aldersdemens) og personlighetsforstyrrelser.

psykologi; vitenskapen om tanke- og følelseslivet, læren om det menneskelige bevissthetsliv.

psykose; en tilstand der store deler av personligheten er forstyrret. Det kommer ofte til uttrykk i bevissthetsforvrengninger som hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tvangshandlinger.

psykosomatisk; dette er en betegnelse for forholdet mellom sinn og kropp, hvordan psykologiske prosesser kan påvirke fysiologiske mekanismer og føre til for eksempel psykosomatiske plager og sykdommer.

psykoterapi; behandling av nervøse lidelser med psykologiske metoder enkeltvis, i grupper, for ektepar og for familier. En metode er samtaleterapi for å hjelpe pasienten til å forstå sine plager på bakgrunn av konflikter i barndommen, eller hjelpe pasienten i hans aktuelle situasjon.

radikal; å være tilhenger av store samfunnsendringer, det motsatte av konservativ.

rammevilkår; ytre og politisk vedtatte rammer for en virksomhet, for eksempel for helsesektoren, skoledrift, jernbaneutbygging o.l.

rammebevilgninger; overføringer fra staten til kommunene og fylkeskommunene der mottakerne står fritt til å avgjøre hvordan midlene skal brukes. En fylkeskommune kan selv bestemme hvordan bevilgningen skal fordeles mellom for eksempel vegutbygging, kultur og videregående skoler. En kommune bestemmer selv hvordan den skal fordele potten på for eksempel barnehagedrift, eldreomsorg og ansvarsreformen. Staten kan også bestemme at midlene skal gå til bestemte formål, for eksempel en milliard til eldre. Dette kalles øremerkede bevilgninger eller tilskudd.

rang; over- og underordningsforhold mellom sosiale posisjoner eller roller.

rasisme; en oppfatning om at mennesker som tilhører én rase er mer intelligente eller på andre måter høyerestående enn mennesker fra andre raser. Rasisme gir seg ofte utslag i diskriminering av eller overgrep mot folk som tilhører andre raser.

rasjonalisering; 1) effektivisering av virksomheten på en arbeidsplass, i en bransje, sektor o.l. for å få ned kostnadene eller øke produksjonen 2) psykologi: en sjelelig forsvarsmekanisme som går ut på at handlinger, tanker og følelser som er uakseptable og ubevisste for personen selv, gis en fornuftig forklaring eller rettferdiggjøring, slik at personen kan opprettholde en positiv selvfølelse og motvirke skyldfølelse og kritikk.

ratifisering; myndighetene i et land godkjenner og dermed forplikter seg til en internasjonal avtale. Norge har ratifisert for eksempel Konvensjonen om barns rettigheter og Klimakonvensjonen.

reaksjonsfasen; stadiet i et kriseforløp da det blir viktig å finne mening i det som har skjedd.

reallønn; lønn når prisutviklingen er medregnet.

Redd Barna; norsk frivillig organisasjon med formål å arbeide nasjonalt og internasjonalt for å fremme barns rett til liv, helse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. Redd Barna er en av de fem største norske frivillige organisasjoner innen internasjonal bistand.

referansegruppe; den gruppa som et individ identifiserer og sammenlikner seg med. Referansegruppa kan fungere som normgiver for andres handlingsmønstre og meninger. Vi kan sammenlikne vår livssituasjon med den til medlemmene av andre grupper og bli misfornøyde eller finne ut at andre har det verre enn oss.

referanseramme; verdisystemet som er med på å bestemme hvordan en person tolker og reagerer på ulike situasjoner eller opplevelser.

rehabilitering; se habilitering.

regresjon; en forsvarsmekanisme som går ut på at personen flykter tilbake til et tidligere utviklingsstadium. Tidlig i et kriseforløp kan for eksempel en voksen oppføre seg som et uselvstendig og hjelpeløst barn.

rekruttering; å fylle posisjonene i et sosialt system ved selvrekruttering (avl) eller utenfra. Det skjer ved fødsel, ansettelse, opptak, utkommandering, påmelding o.l.

relative tall; relative tall er sammenliknbare tall som summeres opp til 100 prosent. Absolutte tall er det faktiske antallet personer for hver verdi i en fordeling. Det sier oss lite at for eksempel sju ansatte mistrives på arbeidsplassen (absolutt tall). Men at disse sju utgjør femti prosent av alle ansatte (relativt tall), forteller oss mye mer.

reliabilitet; pålitelighet; graden av nøyaktighet i innsamlingen og behandlingen av data.

reparasjonsfasen; bearbeidingsfasen i en psykisk krise der tankene om det som har skjedd, blir mer realistiske, og den kriserammede begynner å interessere seg for det hverdagslige igjen.

repatriering; se tilbakevending.

representativt utvalg; utvalg i en undersøkelse som er trukket slik at fordelingen i utvalget gjenspeiler fordelingen i populasjonen (for eksempel befolkningen). Skjevheter unngås ved å bruke tilfeldige utvelgingsmetoder.

reproduksjon; fornyelse og opprettholdelse av samfunnets arbeidskraft, dvs. å føde barn og vedlikeholde voksen arbeidskraft.

resosialisering; sosialisering på nytt for å lære verdiene, normene og nødvendige kunnskaper og ferdigheter, slik at det blir mulig å fungere i samfunnet. Dette kan gjelde innvandrere, rusmiddelmisbrukere, kriminelle o.l.

restriksjon; regulerende tiltak iverksatt av det offentlige.

Rio-konferansen; miljøkonferanse (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992 hvor forslag til klimakonvensjon ble lagt fram. I Rio ble Klimakonvensjonen undertegnet av 154 land og EU. 90 dager etter at 50 av disse landene også hadde ratifisert (godkjent) konvensjonen, trådte den i kraft i 1994. I 1997 har i alt 166 land og EU ratifisert konvensjonen. Se også Kyoto-konferansen.

rolle; se sosial rolle.

rollekonflikt; motstridende krav til en aktør innen eller mellom roller som han eller hun fyller. En rollekonflikt kan skyldes uforenlige forventninger som rettes til en rolle fra flere kanter, eller den kan skyldes motstridende krav fra flere roller som personen fyller. Et eksempel på det siste er en arbeidstaker som møter krav om overtid fra arbeidsgiverens side og mer tid hjemme fra familiens side.

rusmidler; Verdens helseorganisasjons definisjon: stoff som påvirker kroppens funksjoner, men som kroppen ikke trenger, og som kan endre sinnsstemningen, oppfatningen av virkeligheten og atferden hos den som bruker det og gi avhengighet.

rusmiddelmisbruk; bruk av rusmidler som er til skade for enkeltmennesker, familien og samfunnet og påfører samfunnet store utgifter. Noen vil definere all alkoholbruk som misbruk fordi alkoholbruk i seg selv er en risikofaktor.

råvareleverandør; land i sør som produserer råvarer for eksport til og foredling i nord. Se også internasjonal arbeidsdeling.

samboerskap; ugift samliv som ekteskapsloven ikke gjelder for. Ved å opprette en samboerkontrakt vil en sikre seg mot noen av ulempene ved ikke å leve i ekteskap. Et testament vil sikre arverett hvis samboeren dør.

samfunn; en gruppe mennesker som lever i et organisert fellesskap av samfunnsmedlemmer og ledere, og som har felles normer og regler for samhandling.

samfunnsøkonomi; en vurdering av virkningene et tiltak eller en virksomhet har for hele samfunnet. I denne vurderingen inngår både de økonomiske kostnadene og de økonomiske og sosiale gevinstene. Selv om det koster å bruke penger til trivselstiltak på en arbeidsplass, kan det lønne seg samfunnsøkonomisk fordi arbeiderne forbruker færre helsetjenester og får et lavere sykefravær. Trolig er dette også bedriftsøkonomisk lønnsomt

samfunnssykdom; samfunnsskapt sykdom som for eksempel psykosomatiske sykdommer og astma og allergiplager.

samlivsformer; en vanlig tredeling: ekteskap, samboerskap og partnerskap

samværsrett; ifølge barneloven av 1981 har barn rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene lever atskilt, og foreldrene har gjensidig ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

sanksjon; 1) i folkeretten en betegnelse på en eller flere staters reaksjonsmåte mot en annen stat som ledd i diplomatiske og politiske forsøk på å tvinge fram en endring i dette landet som er i samsvar med folkeretten 2) se sosialiseringsprosessen

sannsynlighetsutvalg; en utvelgingsmetode som skal gi et representativt utvalg, det vil si et utvalg som er trukket på en slik måte at alle de mulige utvalgene har kjente sannsynligheter for å bli trukket ut. Når disse sannsynlighetene er like store, er sannsynlighetsutvalget et rent tilfeldig utvalg.

segregering; betegnelse på en situasjon der en minoritet holder seg atskilt (selvvalgt s.) eller holdes atskilt (påtvunget s.) fra majoritetskulturen, og dermed ikke tar opp i seg noen av majoritetens sosiale eller kulturelle trekk.

seksuell lavalder; aldersgrense for adgang til seksuelt samvær med jevnaldrende eller eldre, i Norge 16 år.

sektortenking; ulike offentlige sektorer eller etater som driver sin virksomhet uten å samarbeide med andre sektorer eller å ta hensyn til virkningen for andre sektorer. Et mål innenfor offentlig virksomhet i dag er sektoroverskridende samarbeid, for eksempel mellom helse- og sosialetaten, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Dette innebærer større grad av helhetstenkning til beste for brukeren.

sekularisering; en prosess der religionens betydning i samfunnet blir svekket. Båndene mellom religiøse og politiske institusjoner blir løsere, og religionen støttes mindre opp av juridiske regler, politiske vedtak og representasjonsordninger. Religionen blir i større grad enkeltindividets privatsak. Eksempler på sekularisering er for eksempel frivillig kristendomsundervisning i grunnskolen, større aksept for samboerforhold og skilsmisse i samfunnet og oppmyking av holdningen til alkoholbruk og dans blant kristne.

sekundærgruppe; en gruppe med ubestemt antall personer som møtes regelmessig for å løse oppgaver og arbeide mot mål som hver enkelt, ut fra individuelle grunner, er interessert i. Målene er nedtegnet i dokumenter som også inneholder normer og regler for tid og sted for møter, for arbeidsdeling og for hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å fylle de ulike posisjonene i gruppen. Se også sekundærsosialisering.

sekundærnæring; sekundærnæringene omfatter håndverk og industriproduksjon.

sekundærsosialisering; sosialisering som foregår i ungdoms- og voksenlivet, for eksempel i sekundærgrupper. Den innebærer at personer lærer hvilke normer og verdier som er viktige innenfor ulike samfunnsinstitusjoner som skolen, arbeidslivet, politikken og organisasjonene. Viktige sosialiseringsagenter kan være lærere, arbeidsledere, medelever eller arbeidskamerater. Forholdet mellom personene i sekundære sosialiseringssituasjoner er basert på interesse for å løse felles oppgaver. Det er ofte preget av en viss distanse fordi personene i større eller mindre grad er utskiftbare for hverandre. Sekundærsosialisering brukes også om aldersbestemte overganger, for eksempel fra skoleelev til student og fra arbeidstaker til pensjonist. Se også sekundærgruppe.

selektiv; utvelgende.

selvbilde; hvordan en person opplever seg selv (identitet).

selvhjelp; bistand som har som hovedinnhold at en i størst mulig grad skal hjelpe folk og samfunn i å kunne hjelpe seg selv framfor å gjøres avhengig av ytterligere hjelp utenfra. Dette er et mål og en metode som gjerne kalles "hjelp til selvhjelp". Også i flyktningsammenheng kan dette være en viktig målsetting. Se også hjelp til selvhjelp-prinsippet.

selvoppfyllende profeti; en i utgangspunktet falsk forutsigelse som går i oppfyllelse. Selve forutsigelsen bidrar aktivt til å virkeliggjøre den. Våre forestillinger og forventninger kan styre tenkningen og handlingene våre slik at de faktisk blir virkeliggjort. Forestillingen om at middelklassebarn klarer seg bedre på skolen enn arbeiderbarn, kan føre til at middelklassebarna gjør det bedre. Forestillingen om at kvinner klarer visse typer arbeid dårligere enn menn, kan føre til at de faktisk gjør det. At en person som blir stemplet som avviker, kan føre til at han begynner å oppføre seg i samsvar med denne karakteristikken. Se også stemplingsteori.

selvutvelging; publikum velger selv om de vil være med i en undersøkelse, for eksempel ved selv å ringe inn. De som ringer, er neppe et representativt utvalg av befolkningen.

selvvalgt segregering; se segregering.

sensur; offentlige myndigheters forhåndskontroll av trykt materiale, film eller sceneverk, kringkasting, telegrammer, post o.l.

sentralisering; en prosess der makt og beslutningsmyndighet samles hos de sentrale myndighetene.

sentralmål; statistiske mål som angir den sentrale tendensen i en fordeling, det vil si hvor på skalaen en fordeling har tyngdepunktet sitt. Vanlige sentralmål er modus (modalverdi), median og gjennomsnitt.

sentralnervesysemet; fellesbetegnelse for nervesystemet i hjernen og ryggmargen.

separasjon; opphevelse av samlivet mellom ektefeller, "atskillelse med hensyn til bord og seng". Med den nye ekteskapsloven i 1993 ble det innført store endringer i reglene om separasjon og skilsmisse. De fleste særlige skilsmissegrunner som gjaldt tidligere, falt bort, blant annet utroskap. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

seriemonogami; se monogami.

servicenæring; tertiærnæring; næringer som ikke produserer varer, men driver tjenesteytende virksomhet.

Sikkerhetsrådet; se FN.

sivil ulydighet; ikkevoldelig motstand mot offentlige autoriteter eller konkrete lover som ut fra et moralsk eller fornuftsbasert ståsted oppfattes som forkastelige. Slike politiske handlinger ut fra moralsk overbevisning har vært brukt av miljøvernforkjempere (Natur og Ungdom), menneskerettighetsorganisasjoner (Amnesty) og fredsorganisasjoner (Nei til atomvåpen).

skatteprinsippet; se også behovsprøvingsprinsippet.

skilsmisse; se separasjon.

skinnsammenheng; en tilsynelatende statistisk sammenheng mellom to variabler som skyldes en annen og bakenforliggende årsaksvariabel.

slumputvelging; en utvelgingsmetode som skal gi et representativt utvalg. Se også sannsynlighetsutvalg.

sniffing; se løsemidler.

solidaritet; samhold mellom individer og grupper som arbeider for en bestemt interesse eller en bestemt målsetting, det vil si fornuftsbestemt samhold.

sosialantropologi; studiet av mennesket som kultur- og samfunnsvesen i motsetning til studiet av mennesket som biologisk vesen. Sentrale hovedmål er å formidle kunnskap om atferd og mønstre som hører hjemme i andre lands kulturtradisjoner og å sette spørsmålstegn ved mønstre og atferd innenfor egen kulturtradisjon.

sosial arv; verdier, holdninger, vaner atferd o.l. som overføres fra generasjon til generasjon i en familie.

sosial endring; endringer i sosiale systemers form eller funksjonsmåte. Begrepet er nært knyttet til forestillingene om hvordan utviklingen skjer, lineært, syklisk eller i sprang, og om den er generell eller spesifikk. En påvist retning i utviklingen kan betegnes som tilpasning, utvikling, framskritt, vekst eller modning - alt etter de verdier, det samfunnssyn og den vitenskapsteoretiske grunnholdning som legges til grunn for vurderingen. Et viktig skille går mellom teorier med et konfliktsyn og teorier med et harmonisyn (konsensus) på samfunnet. Konfliktteoriene ser årsakene til sosial endring i de spenningene og konfliktene som alltid i større eller mindre grad vil prege sosiale systemer. Harmoniteoriene forklarer sosial endring som uttrykk for et samfunns streben mot å opprettholde den sosiale balansen når det skal tilpasse seg nye situasjoner. Evolusjonistisk teori forklarer sosiale endringer som de sosiale systemers stadige tilpasning til og kamp for fortsatt reproduksjon under nye betingelser.

sosialdemokrati; ideologisk retning innenfor den sosialistiske tradisjon som bryter med Marx` tanker om voldelig revolusjon og proletariatets diktatur. Sosialdemokrater godtar de parlamentariske spillereglene og arbeider for en gradvis demokratisering av beslutningsprosesser og sosiale reformer i samfunnet. Sentralt i sosialdemokratenes samfunnsmodell står blandingsøkonomi, sosial utjevning og en aktiv velferdsstat. De sosialdemokratiske partiene står sterkt i de skandinaviske land, og disse partiene går både inn for samarbeid med private kapitalinteresser og en omfattende utbygging av sosiale velferdsordninger og offentlig sektor.

sosial gruppe; to eller flere personer som er knyttet til hverandre, og som påvirker hverandre. En sosial gruppe kjennetegnes ved spesielle strukturer eller funksjoner. Se primærgruppe, sekundærgruppe og referansegruppe.

sosialhjelp; se sosialtjenesten.

sosialisering; en prosess av formidling og innlæring av ferdigheter som medfører at individene formes til en personlighet.

sosialisme; målet for sosialismen er å skape et samfunn uten klasseskiller, utbytting og undertrykkelse. For at det skal bli mulig, må den private eiendomsretten til for eksempel jord og bedrifter oppheves og overføres til fellesskapet. Sosialismen som politisk ideologi ble utformet fra begynnelsen av 1800-tallet på bakgrunn av framveksten av den nye arbeiderklassen under den industrielle revolusjonen. Sosialismen var en reaksjon mot ideene om at de frie markedskreftene skulle skape et samfunn som var godt for alle.

sosial kontroll; handling eller atferd som påvirker en person eller en gruppe til en atferd i samsvar med forventningene til den som kontrollerer. Dette skjer gjennom sanksjoner som straff og belønning eller trusler om straff og løfter om belønning og innebærer grensesetting. Formell sosial kontroll utøves av personer som i kraft av sitt yrke blant annet skal kontrollere andre, for eksempel politi og lærere. Uformell sosial kontroll utøves av alle som samhandler med hverandre. Sosial kontroll inngår i alt sosialt samvær. Den sosiale kontrollen er tilsiktet dersom den eller de som står for kontrollen, har til hensikt å påvirke andres atferd i en bestemt retning. Den sosiale kontrollen er ofte en utilsiktet følge av samhandling med andre.

sosial mobilitet; individers, familiers og gruppers bevegelighet i samfunnsstrukturen.

sosial norm; regel, forskrift eller forventning om hvordan en bør handle eller oppføre seg i en spesiell sosial rolle, i ulike grupper og i ulike situasjoner. Alle sosiale situasjoner med en viss varighet er preget av formelle eller uformelle normer.

sosial status; en persons eller en gruppes sosiale posisjon eller rolle i samfunnet. Sosial status avhenger dermed ikke av enkeltindividet selv, men av den rollen enkeltindividet får. For eksempel får en professor først og fremst sin status på grunn av yrkesrollen.

sosialt nettverk; se nettverksteori.

sosialpolitikk; tiltak for å;redusere ulikheten i samfunnet.

sosial rolle; de forventninger og normer som knyttes til en person i en bestemt posisjon eller når han skal løse en bestemt oppgave.

sosial struktur; se struktur.

sosialtjenesten; sosialtjenesten i kommunen skal ifølge Lov om sosiale tjenester (1991) blant annet fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialhjelp kan gis i form av gratis råd og veiledning, sosiale tjenester og økonomisk stønad.

sosialt system; et sett med roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. Dette er forholdsvis tette og varige forhold og forbindelser mellom sosiale aktører som har en felles problemforståelse og et visst indre samhold. Eksempler på sosiale systemer er familien, bedriften, sykehuset, lokalsamfunnet og nasjonalsamfunnet.

sosiologi; læren eller vitenskapen om samfunnet der studieobjektet spenner fra prosesser på mikronivå som hilsning mellom to mennesker som møtes på gata, til prosesser på makronivå som globale strukturer og globale prosesser.

spedbarnsdødelighet; antall døde barn i løpet av første leveår i forhold til tallet på levendefødte barn i løpet av det samme kalenderåret. Spedbarndødeligheten i Norge er cirka fem per tusen levendefødte barn, i India er den på åtti per tusen.

Spencer, Herbert (1820–1903); engelsk evolusjonsteoretiker som videreutviklet Darvins utviklingsteori til et omfattende system som spente over både psykologi, sosiologi og politisk tenkning. Spencer så på samfunnsutviklinga som en prosess drevet fram av kamp og konkurranse på alle plan, og med etterfølgende gradvis tilpasning og perfeksjonering ut fra prinsippet om at bare de mest skikkede overlever ("survival of the fittest"). Han var utviklingsoptimist, og mente at den teknologiske og økonomiske utviklinga som fulgte med industrisamfunnet, ville gi menneskene et bedre liv.

spillteori; analyserer ulike typer sosial samhandling som et spill der alle aktører velger strategier rasjonelt for å få det beste utbyttet. Rammene for konkurransen om utbyttet er lagt slik at utfallet for alle avhenger av de andres valg.

spredningsmål; statistiske mål som brukes for å angi spredningen eller variasjonen i en variabels fordeling, for eksempel modalprosent, variasjonsbredde og standardavvik. Høy verdi betyr stor spredning, lav verdi betyr liten spredning.

standardavvik; et statistisk mål som uttrykker variasjonen i en fordeling (spredningsmål). Standardavviket angir spredningen rundt variabelens gjennomsnitt.

statskupp; en forfatningsstridig politisk omveltning ved tvang som gjennomføres av en person eller gruppe som har en viss politisk eller militær makt fra før.

statsvitenskap; studiet av politikk, stat og statsstyre. I de nordiske land omfatter statsvitenskap gjerne hovedfelter som offentlig politikk og administrasjon, sammenliknende politikk, internasjonal politikk og politisk teori og idéhistorie.

status; se sosial status.

stemplingsteori; en forklaringsmåte innenfor avvikssosiologien. Avvik er ifølge denne teorien ikke skapt gjennom psyke eller arvemateriale, men et produkt av sosial kontroll. Andres stempling kan både frambringe og forsterke avvik. Se selvoppfyllende profeti.

stereotypier; ensidige, overdrevne og oftest fordomsfulle oppfatninger om alle individer innenfor en gruppe mennesker, for eksempel innvandrere, eldre, homofile, ungdom, sosialhjelpmottakere o.l. Stereotypier kan føre diskriminering, for eksempel dersom en arbeidsgiver velger å ikke ansette en kvinne fordi han ikke ønsker ansatte som er for mye borte fra jobben. Dette gjør han på grunnlag av en statistisk undersøkelse som viser at kvinner er mer borte fra jobben enn menn. Arbeidsgiveren glemmer at undersøkelsen er en generalisering som ikke sier noe om enkeltindivider, slik at konklusjonen hans blir feil.

stigmatisering; å tillegge et individ eller en gruppe en rekke negative egenskaper på bakgrunn av ett bestemt kjennetegn, et stigma. Stigmatisering kan forekomme blant annet på bakgrunn av kroppslige skavanker, seksuell legning, etnisk tilhørighet eller sosial posisjon. Ordet brukes også i betydningen å forhåndsdømme.

stimulus; noe som påvirker sanseapparatet.

storfamilie; en betegnelse på en familiegruppe som består av foreldre, barn og barnebarn og som sammen danner én husstand.

struktur; oppbyggingen av enkeltdelene eller elementer og forholdet mellom dem til en helhet.

strukturell vold; en virkning av et urettferdig sosialt system. Et eksempel på strukturell vold er overdødeligheten blant de fattiges barn i u-landa. Med en annen fordeling av helseressursene innenfor hvert land kunne et titalls millioner dødsfall vært unngått hvert år. Den skjeve fordelingen mellom nord og sør er også en struktur som fører til vold.

strukturendringer; endringer av organiseringen, sammensetningen e.l. av en bransje, i næringslivet, økonomien o.l. for å effektivisere virksomheten.

strukturtilpasning; se Verdensbanken.

styringsnivå; i Norge har vi tre styringsnivåer (forvaltningsnivåer), staten, fylkeskommunene og kommunene.

stønad; vederlagsfrie, offentlige ytelser, som pensjoner og barnetrygd. Stønader har fått et stadig større omfang på 1900-tallet på grunn av alle de sosiale reformene som er satt i verk.

støttekontakt; personer som tar seg av funksjonshemmede og hjelper dem med fritidssysler og kulturelle og sosiale aktiviteter. Dette fungerer også som et avlastningstiltak for personer og familier som har omsorgsansvar for funksjonshemmede.

subjektivitet; å være subjektiv vil si å forklare verden og samfunnet ut fra egne forutsetninger og holdninger.

subkultur; en delkultur som står for aktiviteter og verdier som avviker fra det vanlige (hovedkultur) og som har en klar identitet. En subkultur kjennetegnes ved en bestemt livsstil, for eksempel en motorsykkelsubkultur der deltakerne er gjenkjennelige gjennom en bestem klesstil, væremåte, symbolbruk og motorsykler av bestemte merker.

subsidier; tilskudd til produksjon, omsetning eller investeringsformål til næringer eller bedrifter fra det offentlige.

Sundt, Eilert (1817–1875); norsk samfunnsforsker og pioner innen norsk sosiologi med sine studier av norsk folkeliv. Han er særlig kjent for sine demografiske studier og "Eilert Sundts lov" som beskriver og forklarer forholdet mellom fødselskull og periodiske svingninger i folketallet. Den lyder slik: Hvis fødselstallet i en periode har vært ekstra stort eller lavt, vil det 20–30 år etter bli en tilsvarende stor oppgang eller nedgang i antall fødsler. Easterlin-hypotesen uttrykker en effekt som delvis kan motvirke disse svingningene: I dette hundreåret har kvinner i små fødselskull fått gjennomsnittlig flest barn (1930-åra), mens kvinner i de store etterkrigskullene har fått langt færre barn.

suverenitetsprinsippet; se folkesuverenitet.

svart arbeid; inntektsgivende arbeid som unndras beskatning.

sykepenger; arbeidstakere har rett til sykepenger fra første sykedag og for alle dagene i uka unntatt lørdag og søndag. Sykepenger ytes i opp til ett år, og normalt skal arbeidsgiveren betale for de første to ukene. Deretter utbetales sykepengene fra folketrygden. Sykepengene svarer til full årslønn, men ikke over 6G. Se grunnbeløp.

symptomteorien; et symptom er et sykdomstegn. Når en forklarer rusproblemet ut fra symptomteorien, ligger årsakene i de sosiale forholdene som menneskene lever under. Rusproblemet skyldes derfor for eksempel en vanskelig barndom, ustabilt familieforhold o.l. Rusproblemet løses ikke ved å behandle symptomene, det er de grunnleggende årsakene det må gjøres noe med.

Symmetriske roller; se komplementære roller.

systematisk ulikhet; opphopning av mange goder eller mange byrder på forskjellige grupper i samfunnet.

systemnivå; se makro.

systemperspektiv; å betrakte samfunn, samfunnsutvikling og samfunnsendring ut fra systemnivå.

systemorientering; å søke forståelse, forklaring og løsninger av samfunnsproblemer og samfunnsfenomener i samfunnsstrukturen.

særtillegg; prosentvis tillegg til grunnbeløpet for dem som ikke har opptjent tilleggspensjon eller som har lav tilleggspensjon.

teori; system av antakelser som forklaring på fenomener.

tertiærnæring; tertiærnæringene omfatter privat og offentlig tjenesteproduksjon.

tilgjengelighetsteorien; rusmiddelproblemet bekjempes ved at alkohol og narkotika blir mindre tilgjengelig i samfunnet. Dette handler både om holdninger (normer for bruk) og alkoholpolitikk (bevillinger, monopol, aldersgrense o.l.) som generelt bidrar til åredusere rusmiddelbruken i samfunnet.

tilleggspensjon; tillegg til grunnpensjonen som avhenger av hvor lenge man har arbeidet, hvor mye man tjente og fødselsåret.

tilsynshjem; tilbud til mennesker med rusmiddelproblemer i overgangen mellom institusjonsoppholdet og en normal tilværelse i samfunnet.

tiltak; et tiltak kan være forebygging eller behandling. Primær- og sekundærforebyggende tiltak settes i verk mot årsakene for åhindre at et problem utvikler seg. Behandling kommer inn i bildet etter at problemet har oppstått, for åreparere eller gjøre virkningen av det minst mulig.

toleranseøkning; når et menneske har et sterkt behov for å gjenoppleve den gode virkningen av rusen, er vedkommende psykisk avhengig. For å oppnå den gode virkningen må stoffmengden økes fordi kroppen til enhver tid innstiller seg på å tåle den giftmengden den blir utsatt for. Dette kalles toleranse-økning.

tortur; et tvangsmiddel som politi eller myndigheter bruker mot enkeltpersoner for å tvinge fram tilståelser, opplysninger o.l., og som innebærer legemlig eller psykisk mishandling.

trefjerdedelssamfunn; et begrep som brukes for å beskrive et samfunn med økte krav til utdanning og effektivitet sammen med økende arbeidsledighet. Et flertall deltar i det vanlige sosiale livet og har en høy materiell levestandard, mens et stort mindretall blir holdt utenfor. Gjennom en fordeling basert på flertalldemokratiet vil dette mindretallet tape hvis de andre ikke viser solidaritet.

transnasjonalt selskap; dette er private selskaper som opererer i flere land. Disse selskapene med sine avdelinger i flere land bygger opp nettverk som blant annet har et omfattende økonomisk samkvem med hverandre for å minske mulighetene for innsyn og kontroll.

traumatisk krise; situasjonskrise. Et traume er en sterk negativ opplevelse som kan føre til psykiske skader.

tredje sektor; den sektoren som kommer i tillegg til offentlig sektor og den private, profittorienterte sektoren, og som rommer aktiviteter som blir utført av frivillige organisasjoner som ikke stiller krav om lønnsomhet.

trygdeavgift; folketrygden omfatter med fåunntak alle som bor eller arbeider her i landet, og alle disse må betale trygdeavgift. Den regnes i prosent av personinntekten og dekker i underkant av 1/3 av folketrygdens utgifter (40,9 milliarder kroner i 1997).

tverretatlig samarbeid; se sektortenking.

tverrpolitisk; samarbeid på tvers av politiske partier for å finne løsninger på sosiale problemer.

tverrsektorielt samarbeid; se sektortenking.

UDI; Utlendingsdirektoratet;opprettet i 1988 for å ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av norsk innvandrings- og flyktningpolitikk. UDIs oppgaver kan grovt deles i to: kontroll med utlendingers adgang til Norge og tilrettelegging av forholdene for flyktninger og innvandrere som har tillatelse til å være i landet.

u-land; se den tredje verden.

uformell sosialisering; se sosial sanksjon.

uformelle normer; se sosial norm.

uførepensjon; de som er mellom 18 og 67 år og har mistet halvparten av arbeidsevnen sin på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til uførepensjon. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon som blir regnet ut på samme måte som alderspensjon. Det blir også gitt særtillegg og forsørgertillegg som ved alderspensjon. De som er født uføre eller blir uføre før de fyller 26 år, er garantert en spesiell tilleggspensjon. Ved delvis uførhet blir pensjonen tilsvarende redusert. Uførhet betyr vanligvis ervervsmessig uførhet, det vil si medisinsk betinget svikt i evnen til å greie inntektsgivende arbeid. Når sykdommen varer ved og behandling eller attføring ikke bedrer arbeidsevnen tilstrekkelig, kan det utvikle seg varig ervervsmessig uførhet.

UNCTAD; United Nations Conference on Trade and Development; FNs konferanse om handel og utvikling.

underforbruk; mennesker som ikke bruker de støtteordningene og økonomiske godene som de har rett til, kanskje fordi de ikke er klar over egne rettigheter eller fordi de føler det er nedverdigende å ta imot hjelp. Dette gjelder spesielt eldre mennesker.

UNHCR; United Nations High Commissioner for Refugees; FNs høykommissær for flyktninger. UNHCR skal gi bistand og beskyttelse til flyktninger og arbeide for at de stater som har undertegnet FNs flyktningkonvensjon etterlever denne.

UNICEF; United Nations Child`s Fund; FNs barnefond.

universalistisk prinsipp; velferdsstatens ordninger og ytelser skal gjelde alle samfunnsborgere

urbanisering; 1) byvekst 2) utbredelse av verdisett, holdninger og tenkemåter som kommer fra byene.

urbefolkning; den opprinnelige befolkningen i områder som er blitt erobret eller kolonisert av andre folkegrupper. De fleste urbefolkningsgrupper utgjør i dag en minoritet i den staten de befinner seg i, og svært ofte utsettes de for undertrykkelse og overgrep fra majoritetsbefolkningens side.

utlendingsloven; norsk lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Loven trådte i kraft i 1991 og erstatter fremmedloven av 1956.

utopier; "ingensteds", forestillingen om en idealstat. Utopisk sosialisme betegner forskjellige tankeretninger som har som mål et idealsamfunn med liten eller ingen klasseforskjell og mer eller mindre er fritt for privat eiendomsrett. I dag kan forestillingen om en idealstat være en beskrivelse av det gode samfunn som politiske grupperinger med forskjellige grunnsyn ser for seg.

utviklingshjelp; se bistand.

utviklingsland; se den tredje verden.

utstøting; en betegnelse for en mekanisme i arbeidslivet som tvinger sosiale grupper som eldre og arbeidstakere som ikke klarer arbeidspresset, til å slutte i jobben. En variant er utestenging som stenger sosiale grupper som funksjonshemmede, innvandrere og kvinner ute fra arbeidslivet.

variabel; En variabel er en egenskap som varierer mellom undersøkelsesenhetene. Slike egenskaper som kan variere ved enheten sosialklient kan være forhold til arbeidslivet, kjønn, sivil status og statsborgerskap. En variabel kan ha et sett med variasjonsmuligheter som utgjør variabelens verdier. Variabelen kjønn har verdiene mann og kvinne og variabelen sivil status kan ha verdier som gift, ugift, sambo, skilt og enke eller enkemann. I en tabell vil en variabels verdi være oppført som underkategorier. Av tabelloverskriften går det fram hvilke variabler som er med i tabellen. Der det ikke forekommer variasjon i egenskapen, for eksempel når det gjelder nasjonalitet i en undersøkelse begrenset til borgere i samme nasjon, er egenskapen eller variabelen en konstant. En årsaksvariabel beskriver hvorfor holdninger eller oppfatninger varierer. For eksempel om du er gutt eller jente kan være med på å forklare hvorfor du har valgt den utdanningen du har gjort. Kjønn er derfor en av årsakene til valget.

variasjonsbredde; et statistisk mål som uttrykker variasjonen i en fordeling (spredningsmål). Variasjonsbredden er differensen mellom høyeste og laveste verdi i en fordeling.

vekst; se økonomisk vekst.

velferd; en tilstand av materiell, økonomisk, sosial og psykologisk trygghet for individer og grupper. Materiell levestandard og livskvalitet for alle er målet. Gjennom påvirkning av rammevilkårene, som for eksempel bolig-, utdannings- og helsepolitikk, og individuelle tiltak som trygder, påvirker velferdsstaten velferdsnivået i befolkningen. Det er vanskelig åfinne entydige mål på folks velferd. Det er vanlig å skille mellom subjektiv velferd (opplevelse av egen livskvalitet) og objektiv velferd (ytre, målbare kriterier for levekår).

velferdsstat; et statssystem hvor en betydelig del av offentlige ressurser brukes for å sikre borgerne en viss levestandard. Staten tar på seg ansvar for befolkningens velferd når det gjelder bolig, utdanning, familie, helse, sosialforsikring og arbeidsmarkedet. Et viktig mål er å redusere ulikheten mellom grupper i samfunnet. Skatte- og avgiftspolitikken sikrer finansieringen av tiltak og ordninger som iverksettes. De mest utviklete velferdsstater bygger på et progressivt skattesystem hvor de med høyest inntekt betaler høyest skatt. Det er vanlig å bruke betegnelsen velferdsstat om de systemer som vokste fram i den vestlige kapitalistiske verden etter 1945.

verbal kommunikasjon; se kommunikasjon.

Verdensbanken; internasjonal organisasjon opprettet i 1946; en sammenslutning av fire finansinstitusjoner som yter lån og kreditter til medlemslanda. Det er medlemslanda som eier Verdensbanken, og stemmeandelen bestemmes etter størrelsen på innskutt kapital. Verdensbanken har i dag sammen med IMF stor politisk innflytelse i sør og har vært toneangivende i arbeidet for strukturtilpasning. Det innebærer en sterk liberalisering av økonomien med blant annet reduserte offentlige tilskudd og privatisering av statseid næringsvirksomhet. Politikken er kritisert fordi den har tatt for lite hensyn til de sosiale følgene av reduserte offentlige utgifter, fordi det har blitt tatt for lite hensyn til lokale forutsetninger og fordi den ikke har bidratt nok til at landa i sør skal kunne opprettholde sin evne til å betale utenlandsgjelda si.

Verdens helseorganisasjon; se WHO.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene; se menneskerettigheter.

verdi; 1) de grunnleggende mål for valgene vi gjør og handlingene vi utfører 2) se variabel.

verdikonflikt; konflikt som skyldes uenighet om grunnverdier og hva som er viktig i livet.

vernehjem; et varig, beskyttet botilbud til rusmiddelmisbrukere som det er lite realistisk å regne med skal bli bedre.

vernet arbeid; arbeid som ikke foregår under vanlige konkurransemessige forhold, men som er lagt spesielt til rette for arbeidstakere som på grunn av sykdom, skade eller sosiale årsaker ikke er konkurransedyktige på arbeidsmarkedet.

vestliggjøring; kulturell påvirkning fra Vesten.

Warszawapakten; regional, østeuropeisk militær og sikkerhetspolitisk allianse som ble dannet i 1955 som en motpol til NATO under den kalde krigen. Etter de omfattende omveltningene i Øst-Europa etter Berlin-murens fall i 1989 ble Warszawapakten oppløst 1. juli 1991.

Weber, Max (1864–1920); Weber mente at religionen hadde større betydning for endring i samfunnet enn økonomi og at protestantismen oppfordret menneskene til endring, i motsetning til den tradisjonsbundne romersk-katolske kirken. Protestantismen krevde av menneskene at de skulle arbeide hardt, spare penger og investere dem for å tjene mer.

WHO; World Health Organisation, en særorganisasjon i FN som ble opprettet i 1948 med hovedkvarter i Genève. WHO arbeider særlig for å samordne internasjonalt arbeid for å forebygge og bekjempe sykdom, og har et ansvar for å koordinere den internasjonale helseinnsatsen i land i sør.

WTO; Verdens Handelsorganisasjon; Internasjonal organisasjon med 131 medlemsland som samarbeider for å fjerne hindringer for handelen mellom landene. Se også GATT.

yrkeshemmet; en person som på grunn av legemlig eller psykisk lidelse, som kan være kombinert med sosiale vansker, har problemer med å greie arbeidet sitt eller med å finne høvelig arbeid. Yrkeshemning fører ofte til uførepensjonering.

ytringsfrihet; retten for den enkelte eller en gruppe personer til å gi uttrykk for meninger og holdninger av hvilket som helst innhold, både offentlig og privat og i enhver tenkelig form. Ytringsfrihet er en nødvendig forutsetning for et demokratisk styresett, men i alle demokratiske land har en med ulike begrunnelser av moralsk, religiøs eller sikkerhetsmessig art innskrenket borgernes ytringsfrihet.

økologi; læren om samspillet mellom organismene og deres omgivelser. Økologene er opptatt av ulike sider ved miljøproblematikken, for eksempel spørsmål og problemer knyttet til biologiske, fysiske og kjemiske forhold. I denne sammenheng snakker man om økologiske problemer, økologiske trusler og økologiske kriser.

økonomisk flyktning; et menneske som påstår å være flyktning, men som antas å ha forlatt hjemlandet sitt av økonomiske grunner og ikke fordi vedkommende har vært utsatt for forfølgelse.

økonomisk kriminalitet; kriminalitet som blir begått i tilknytning til økonomisk virksomhet i offentlig sektor eller i det private næringslivet.

økonomisk vekst; årlig økning i bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette har vært brukt som mål for samfunnsutviklinga. I dag er en opptatt av hva regningen er for høy økonomisk vekst, og hvordan en skal få til en bærekraftig utvikling. Se bærekraftig utvikling.

øremerkede bevilgninger; se rammebevilgninger.

årsaksvariabel; se variabel.