Lek med alfabetet
Litt om skriftsnitt i
ABC-BOKA

Samarbeid med
foreldre/foresatte

Høytlesing og
høytlesningsbøker


Det er viktig å
lese høyt

Litteraturformidlerens hustavle
Kunstig stimulering
Høytlesingsbøker
Litteratur

Faglitteratur
Lill og Leo -
gjennomgangsfigurer


Rapporter/erfaringer med
ABC-verket

Anmeldelser


Det er god tradisjon for å vurdere høytlesing som en viktig aktivitet på småskoletrinnet. Det er fastslått i planer for norskfaget at elevene skal møte høytlesing av ulike tekster, og verdien av høytlesing argumenteres for i ulike retninger. Åpenbart er det for eksempel at høytlesing er fantasistimulerende,
og språkstimulerende. Høytlesing gir dessuten elevene mulighet til å møte litteratur som de ennå ikke er i stand til å lese selv. Det er lesemotiverende og viser veier
til en tekstkultur mange ikke er kjent med. Torgny Karnstedt sier noe om veien til menneskekunnskap som høytlesingen kan gi:

"Genom att få blicka in i människors liv, få ta del av deras känslor och tankar,
av de innersta bevekelsesgrundarna till deras handlingar och uppförande,
iaktta hur de fungerar, lär vi oss något om oss själva. Litteraturen är en ovärderlig hjälp i människans utforskande av sig själv."
(1991:10)

Gjennom lærerens høytlesing kan dessuten gode lese- og framføringsmåter modelleres for elevene. "Å lese høgt er å gjenskape, gi liv til og å tolke ein tekst", sies det kort og konsist i boka Barnelitteratur -- sjangrar og teksttypar (Mjør m.fl. 2000).

Samling rundt høytlesingsboka gir også verdifulle fellesskapsopplevelser,
muligheter for gode samtaler og i tillegg trening i å sitte stille og lytte over tid --
å konsentrere seg om det leste og fortalte. Derfor er det også viktig å skape faste
og gode rammer rundt slike fellesstunder. Det kan ha med ordning av sitteplasser
å gjøre og bruk av et fast mønster, som at elevene sitter i en sirkel eller ordnede rekker. Det kan ha med ritualer å gjøre, som hvordan en begynner en slik høytlesingsstund, for eksempel gjennom å tenne et lys eller bruke en eller annen form for rekvisitt. Slikt kan skape trygghet og forventning. Det kan dessuten ha
med blikk-kontakt å gjøre -- å etablere en stillhet og en kontakt mellom leser og publikum som gjør lesingen meningsfull.

Daniel Pennac beskriver høytlesingen i begeistrede termer i boka
Som en roman
. Om gleden ved å lese (1999). Om høytleseren sier han
blant annet:

"Dersom han virkelig leser, dersom han legger sin kunnskap i det og holder sin glede under kontroll, dersom lesningen hans er en vennskapshandling mot
tilhørerne så vel som mot teksten og dens forfattere, dersom han lykkes i å la nødvendigheten av å skrive høres mens han vekker våre dunkleste behov for å forstå, da åpner bøkene seg vidåpent, og skaren av dem som tror seg utelukket f
ra lesningen, kaster seg ut i det etter ham. "
(s.101)









Gyldendal Undervising