På 1980-tallet dukket det opp et opplegg i regi av skolen for å engasjere foreldre
eller foresatte som høytlesere for elevene hjemme. Lesekvarten ble det kalt,
og opplegget hadde sin rot i Sverige. I Norge ble det laget veiledningshefter
knyttet til opplegget. Det mest kjente var Lesekvarten, redigert av Berit Furset. (Veiledningshefte med transparentgrunnlag, Nettverk Norge A/S Stokke 1988) Interessen for opplegget var stort, men utover 90-tallet har oppmerksomheten
rundt lesekvarten dalt. Vi finner opplegget absolutt interessant fortsatt og vil kort redegjøre for innholdet i og organisering av det. En eventuell start av Lesekvarten i klassen må avtales på foreldremøte.

Begrepet Lesekvarten står for "en høytlesing et kvarter om dagen, gjennomført av foreldrene til elevene". Foreldrene inngår "et kontraktsforhold" med skolen om
at de skal lese for egne barn sånn cirka et kvarter om dagen.
Selve lesestunden er viktig. Den skal være en stund der barnet har den voksne
helt for seg selv, og der lesingen skal kunne foregå i ro og i en god, tett atmosfære sammen med en voksen. Barnet bør kunne sitte og se i boka, mens den voksne leser. Er det bilder i boka, bør det avsettes tid til å se på dem og samtale om dem. Mens den voksne leser, kan det være lurt å følge linjene med pekefinger,
slik at barnet kan følge lesingen og orientere seg i teksten. I løpet av lesestunden
bør det også avsettes tid til å samtale om teksten, eventuelt forklare sider ved den
og la barnet komme til med spørsmål. Spørsmålene bør ikke nødvendigvis bare
dreie seg om tekstens innholdsside, men like gjerne om formsiden, om bokstaver
og ord, avsnitt og kapitler.

Foreldrenes lesing skal dokumenteres på en eller annen måte.
Vanlig er det å bruke en slags kontaktbok, som fungerer som et bindeledd mellom klasselærer og hjem. For at ikke organiseringen skal bli for omfattende -- både for hjem og skole -- kan det kanskje være greit å samle inn kontaktbøkene en gang i uka, for eksempel på siste ukedag, fredag. Foreldrene skriver gjerne en oversikt
over hvilken bok de leser, hvor langt de har kommet og eventuelt noen linjer om hvordan de oppfatter at lesingen har gått. Innholdet i boka bør også elevene være informert om. Læreren leser, kvitterer for at han har sett og skriver eventuelt noen kommentarer tilbake.

Nedenfor kommer noen forskjellige autentiske eksempler (anonymisert gjennom endring av navn og håndskrift) fra slike kontaktbøker. Som en ser, nøyer noen foreldre seg noen ganger kun med å liste opp hva som er lest. Det er ikke hver uke de har rukket å lese hver eneste dag.Andre ganger skriver de en kommentar om lesesituasjonen og elevens interesser og medvirkning. Læreren kvitterer noen
ganger kun med navn, andre ganger byr anledningen seg til å skrive et tilsvar.

Eksempel 1

Eksempel 2