Lek med alfabetet Litt om skriftsnitt i ABC-BOKA Samarbeid med foreldre/foresatte Foreldremøte og foreldresamarbeid Kommunikasjonskanal Lesekvarten Høytlesing og høytlesningsbøker Faglitteratur Lill og Leo - gjennomgangsfigurer Rapporter/erfaringer med ABC-verket Anmeldelser Det er viktig å skape et godt klima i foreldreflokken og invitere til samarbeid, der det både settes krav, vises til muligheter for å bidra konstruktivt og inviteres til dialog. Ikke minst er det viktig å ha en flokk av foreldre og foresatte som kan være en ressurs i arbeidet med den første lese- og skriveopplæringen. Nettopp i 2.klasse når den første lese- og skriveopplæringen blir en mer gjennomgripende og strukturert undervisning, er det viktig å gi foreldrene innsyn, informere dem om hvordan leseundervisningen drives og hvordan foreldrene kan være medspillere. På et første tidlig foreldremøte bør denne orienteringen og dialogen ha god plass. Læreren bør framstå som en profesjonsarbeider som har en klar målsetting og bred forståelse for arbeidet med den første lese- og kriveundervisningen, samtidig som han må være en god lytter og åpne for spørsmål og diskusjon. Når undervisningen har pågått en stund, kan det være tjenlig å innkalle til et nytt møte for å dele erfaringer og justere kurs. Selve ABC-boka har, som beskrevet flere steder i lærerveiledningen, en henvendelse til foreldre og foresatte under logoen Noe å gjøre hjemme. Denne logoen finnes på de fleste sidene i den første halvdelen av boka. Spalten kan fungere som en "lærerstemme" med hjem til hjelp for foreldrene i arbeidet med å støtte barnas hjemmearbeid og leselekser. På et foreldremøte ville vi anbefale at en tok for seg nettopp det som står under denne logoen, demonstrerte arbeidet som det oppfordres til og diskuterte måter å gjennomføre arbeidsopgavene på. De forskjellige oppgavetypene står nevnt samlet i del II, i Lærerens bok. Vi kan trykke opp disse og diskutere ut fra det oppsettet. Ellers kan det være nyttig å ha samlet inn elevenes ABC-er foran et foreldremøte, fordele dem i foreldreflokken og bruke direkte henvisninger i boka for å vise hvordan en kan arbeide. Det kan være nødvendig å diskutere så praktisk som hvor ofte og hvor mye foreldre og foresatte forventes å hjelpe til, hvordan oppgavene kan fordeles over den tiden en arbeider med en side i ABC-en m.m. På samme foreldremøte ville det også være aktuelt å dvele ved de mange bokstavbildene i førte delen av boka, forklare hvordan de er tenkt brukt som en del av "teksten" som danner grunnlag for lyd- og bokstavinnlæring, språkstimulering, muntlig og skriftlig tekstskaping og bildekompetanse. Det vil videre være nyttig å vise til de ulike tekstnivåene, til øvetekster og lesetekster og den utvikling og de differensieringsmuligheter disse tekstnivåene gir. Det er ikke slik at alle elever til enhver tid skal lese alt og helt det samme. Det er også viktig å vise til hvordan samlesing og lesestøtte kan fungere. Nettstedet bør vises til og eventuelt demonstreres. Her har foreldrene mulighet til fritt å gå inn og støtte barna i bruk av alternative tilnærmingsmåter til lærestoffet. Det kan være hensiktsmessig å vise fram og fortelle litt om de andre komponentene i verket som en vil bruke. Bokstavprogrammet knyttet til ABC-boka, Skriveboka og delvis Oppgaveboka vil helt fra starten ha mange likhetspunkter for de forskjellige bokstavene, og foreldrene bør få godt innsyn i hvordan det organiseres. Barna har ulike utgangspunkt og motivasjon for å lære å lese og skrive. Vi bør understreke hvordan vi tar vare på de som faktisk leser ganske godt når de begynner med leseopplæringen, og hvordan vi må samarbeide for å komme best mulig av sted med de som kan antas å streve ekstra. Først og fremst er det likevel viktig at vi understreker at vi må vise interesse og engasjement, slik at elevene opplever at vi drar lasset sammen. Dette kan vi vise på mange måter, for eksempel gjennom å være gode lyttere, lese høyt for barna og sammen med dem, se i ABC-boka sammen og lese og samtale om stoffet der. Vi kan bruke skriftsamfunnet rundt oss aktivt og studere skilt, plakater, emballasjetekst og blader. Barna bør stimuleres til å boltre seg i skriftspråket, uten korrekser om noe de ennå ikke er rede til å forstå. Vi kan dessuten fungere som sekretærer for dem, om de har noe de vil uttrykke som de ennå ikke er i stand til å skrive ned. Når vi selv skriver i sjangrer som det kan være aktuelt å føre barna inn i, kan vi ta dem med, som for eksempel når vi skriver handlelister, et bursdagskort, en postkorthilsen eller et brev. Vi kan ikke makte å informere om alt like godt og grundig på et foreldremøte, der det blir mye tett informasjon på en gang. Derfor vil det være tjenlig med en kommunikasjonskanal som fungerer jevnt gjennom hele året. Vi trenger en mulighet for jevnlige informasjonsdrypp og kontinuerlig motivasjon til å holde interesse og engasjement oppe.